Første Steg Test

rådene i den nye rammeplanen for førskole- lærerutdanningen er innsikt i yrkesfeltet til før- skolelærene. Den primære argumentasjonen for å organisere kunnskapen i kunnskapsområder er ikke grunngitt i tverrfaglighet, men i ønsket om en styrket profesjonsinnretning og relevans i utdanningen. Et kunnskapsområde er en del av kunnskapsgrunnlaget for førskolelæreren, som er avgrenset med utgangspunkt i førskole- lærerens yrkesrolle. Kunnskapsområdene vil med dette utgangspunktet ikke falle sammen med den fagstrukturen utdanningen har i dag, men fagene i dagens utdanning vil være den sentrale kunnskapsbasen også for den nye utdanningen 15 ». Professor Harald Grimen viste at profesjonskunnskap både er sammensatt og fragmentert (Grimen 2008). Det hentes kunn- skap fra en rekke vitenskapsfag, men også fra praktisk kunnskap, ervervet gjennom erfaring. Det som skaper enhet, eller holder profesjons- kunnskapen sammen, er at elementene er inte- grert som, det han kaller, «praktiske synteser». Profesjonell yrkesutøvelse må altså anvende kunnskaper fra mange felt (Grimen, 2008:72). Slik jeg ser det, søker rammeplangruppen å gruppere en del av «lærerutdanningsfagene», for å motvirke fragmentert kunnskap. Spørs- målet er om det «hjelper». For «lærerutdan- ningsfagene», som utgjør en «kunnskapsbase», er allerede i seg selv fragmenter av større viten- skapsfag. Fragmenteringen kompenseres ikke med en ny konstruksjon. Den ligger i profe- sjonskunnskapens egenart. Kunnskaps- områdene som konstruksjon kan derimot gjøre at det blir mindre interessant å bidra til utdan- ningen fra «kunnskapsbasen». Da kan førskole- lærerutdanningen, som nå skal styrkes og få økt status, svekkes. Det er en del av min pro- fesjons faglige utfordring og faglighet, som lærerutdanner, nettopp å foreta begrunnede valg av elementer i faget som kan inngå i pro- fesjonskunnskapen med både innhold og vin- kler, i et byggende og kritisk perspektiv.

Utfordringer for institusjonene I retningslinjene for grunnskolelærerutdan- ningene står det: «For å nå målet om gjennom- gående forskningsforankring, skal alle under- visningsfag og skolerelevante fag og emner være forankret i et forskningsaktivt miljø. Med forskningsaktivt miljø menes at fagmiljøet må omfatte ansatte som selv er aktive forskere.» En tilsvarende formulering kan komme for barnehagelærerutdanningen. Hvordan vurde- rer rammeplanutvalget og KD kunnskapsom- rådene i et forskningsperspektiv? Hva slags forskningsforankring skal kunnskapsområdene ha? Hvordan få søkere til stillinger på områder som ikke gjenkjennes i akademia? Hvem vil kvalifisere seg i et vitenskapsfag eller på et fagfelt for å bli «gjesteforeleser» på et kunn- skapsområde som gir usikre, faglige mulig- heter? Hvilke utdanningsmuligheter ser poten- sielle studenter for seg når verken fag eller omfang av disse spesifiseres? Institusjonene står overfor en rekke utfor- dringer, som anvendelse av lærernes kompe- tanse og videre utvikling av utdanningsløp som master og ph.d. på barnehagefeltet, og

Litteratur: Grimen, H. (2008): Profesjon og kunnskap. Profesjonsstudier (pp. s. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget. Hagesæther, G. (2010): Evaluering av førskolelærerutdanning - 2010: Del 1: Hovedrapport Oslo: NOKUT, Nasjonalt organ for kvali- tet i utdanningen. Hansén, S.-E. (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Oslo: NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdannin- gen. Kunnskapsdepartementet. (2009): Læreren: Rollen og utdanningen. Oslo: KD. Kunnskapsdepartementet. (2011): Læring og fellesskap: tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov (vol. nr 18 (2010-2011)). [Oslo]: [Regjeringen]. Nordenbo, S. E., &Moser, T. (2009): Forskningskortlægning og forskervurdering af skandinavisk forskning i året 2006 i institutioner for de 0-6 årige (førskolen). København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Slagstad, R. (2008): Profesjoner og kunnskapsregimer. I A. Molander & L. Terum (red.): Profesjonsstudier, (pp. 54-68). Oslo: Universitetsforlaget. Med mange utfordringer og en rekke uav- klarte spørsmål var det betimelig at fagmiljø- enes ønske om mer tid, ble imøtekommet. Før studentene inviteres til en ny utdanning, må høyskolene kunne tilby en godt forberedt modell. Ikke minst fordrer et utstrakt samar- beid mellom fagmiljøene og med praksisfeltet det. Høringsrunden om ny forskrift vil, med utsettelsen, gi en reell mulighet til konstruktiv og kritisk gjennomtenkning av de bærende prinsippene for den nye utdanningen. Skal visjonen om «å tenke stort om de små» virke- liggjøres, må institusjonene lykkes. Først slik kan den trekke gode studenter til arbeid med barna. Barnehagen fortjener det. evaluering av studentenes arbeid. Hvert sam- mensatt kunnskapsområde skal evalueres som ett. Det er imidlertid ingen logisk, faglig sam- menheng i elementene i kunnskapsområdene. Til nå er lærerne kvalifisert gjennom disipli- ner, forvalter og har erfaring med lærerutdan- ningsfag som profesjonsfag. Ny rammeplan gir krevende øvelser hva innhold, metode og organisering av undervisning og evaluering angår.

Noter 1 Barnehagelærer er den nye yrkestittelen. 2 Hagesæther, 2010:97 3 http://www.ssb.no/emner/02/barn_og_unge/2011/barnehage/

4 http://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-185.pdf 5 http://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-185.pdf 6 http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090402/1/#a5 7 http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20100301-0295.html 8 I dette avsnittet hentes vurderinger og utfordringer fra NOKUT-rapportens Del I, uten at alt er belagt med henvisninger. Det ville i så fall stykke opp teksten. 9 Gunnar Stave er sosiolog, har vært rektor ved Høgskulen i Volda og leder for Universitets- og høgskolerådet. 10 http://www.hihm.no/Prosjektsider/Rammeflu/Mandat 11 Undertegnede er medlem i arbeidsgruppe, med Religion, livssyn og etikk. Ivar Selmer Olsen, dekan ved DMMH, er med i NRLU, medlem av rammeplanutvalget, ledet gruppen som ga innspill til rammeplanutvalget fra NRLU, http://www.uhr.no/documents/ FLU_notat_endeligutg.pdf 12 www.uhr.no/documents/FLU_notat_endeligutg.pdf 13 http://www.hihm.no/Prosjektsider/Rammeflu/Nyheter/Utvalget-vil-gi-institusjonene-stoerre-frihet 14 Forslag til forskrift, §3 Se note 17 15 http://www.hihm.no/Prosjektsider/Rammeflu/Nyheter/Status-etter-augustmoetet lest: 09102011

49 Førstesteg nr42011