Første Steg Test

Forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen

Når Rammeplanutvalget foreslår endret yrkestittel, begrunnes dette med å ivareta til- knytningen til lærerutdanningene, og å signa- lisere tydelig at barnehagelæreren er lærer i utdanningsløpet, som om vi beveger oss bort fra å se barnehagelærerutdanningen som en pedagogisk utdanning på linje med grunnsko- lelærerutdanningen. Dette er interessant, også sett i lys av andre politiske føringer.Et eksem- pel på slike politiske føringer er dagens krav til kommunene om å skape gode overganger og sammenhenger mellom barnehage og skole. Vi ser at rammeplanutvalget har valgt å fjerne obligatorisk grunnskolepraksis i barnehage- lærerutdanningen. Er det et uttrykk for at utvalget ønsker å skape mer distanse, både til skolen og grunnskolelærerutdanningene? Gjensidig obligatorisk praksis Vi argumenterer ikke for at barnehagelærer- utdanningen må organiseres på samme måte som grunnskolelærerutdanningene. På samme måte som at barnehagelærerutdanningen ikke skal bli lik grunnskolelærerutdanningen, skal barnehagen heller ikke bli lik skolen. Institu- sjonene har både likheter og ulikheter. Framfor å svekke forbindelsen til grunn- skolelærerutdanningene, kan regjeringen velge å følge anmodningen om også å innføre obligatorisk barnehagepraksis i grunn- skolelærerutdanningen (K, 2010). Møtene i praksis kan være eksempler på møter med «det ukjente» og bidra til bevegelse i så vel barnehage- og grunnskolelærerutdanninger som i barnehager og skoler. De kan representere spenningen mellom «det som er» og «det som ikke er». Säfström og Biesta sier at spenningen springer ut av konfrontasjonen mellom de to. Perspektivet inspirerer til å se etter mulighetene for en «teoriutvikling som er i stand til å bli værende i spenningen», en spenning som kan bidra til å bringe inn noe nytt, noe som ikke er repeterende eller selvbekreftende (Säfström og Biesta, 2011). Hvor er vi på vei? Hvor barnehagelærerutdanningene er på vei, er fortsatt et åpent spørsmål . Å usynliggjøre pedagogikkfaget ved å splitte det opp, bidrar neppe til et tydeligere profesjonsfokus i utdanningen. Vi mener at de ulike fagenes plass i kunn-

skapsområdene må reguleres sentral, og ikke overlates til den enkelte institusjon. Når alle disiplinfag blir utydelige, kan det være en fare for at kunnskapstilfanget og forskningsfokuset svekkes, noe som neppe bidrar til å gi barne- hagen en mer tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet. Å svekke barnehage- læreres muligheter for videre masterløp kan ikke sies verken å styrke en forskningsbasert barnehagelærerutdanning eller barnehagen som pedagogisk virksomhet. Regjeringen kan velge å gå en annen vei.

Et forskriftsforslag med mye positivt

Artikkelforfatterne finner mye positivt i rammeplanutvalgets forslag til ny barnehagelærerutdanning, som eksempelvis at praksis skal inngå i alle kunnskapsområder. Samtidig advarer de mot at høgskolene reduse- res til læringsarenaer preget av trange kvalitetsformuleringer i en skoleforberedende diskurs.

Av Ann Merete Otterstad og Nina Rossholt F ire temaer i rammeplanutvalgets forslag til forskrift skiller seg ut fra dagens førskolelærerutdanning, og vi velger å vektlegge disse: a) For- skriften skal knyttes til et nasjonalt kvali- fikasjonsrammeverk basert på kvalitetsin- dikatorer, b) ti fag skal samarbeide rundt seks fagområder, c) utdanningen og yrkes- tittel skal gis et nytt navn, og d) pedago- gikkfaget skal dele praksisopplæringen med alle faglærerne. I tillegg leser vi at kritisk refleksjon, dan- ning, improvisasjon og maktperspektiver er nye begreper i forslaget. Rammeplanutvalgets mandat er å skrive fram en ny forskrift for barnehagelærer- utdanningen på bachelornivå som tilbyr «…

en integrert, profesjonsrettet og forsknings- basert barnehagelærerutdanning med høy kvalitet…utdanningen skal forholde seg til barnehageloven og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Videre presiseres at forskriften skal gi kandidaten solid faglig, didaktisk og sosial kompetanse, etiske overveielser, og ivareta barns behov for læring og danning. Urbefolk- ningsrettigheter og samiske barns rettigheter ivaretas i tråd med barnehageloven og gjeldende forskrift for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsutbytte og kvalitetsindikatorer Forskriften er delt opp i seks paragrafer: 1) Virkeområder og formål, 2) læringsutbytte, 3) struktur og innhold og nasjonale retnings-

8 Førstesteg nr42011