Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

I forbindelse med forhandlingene høsten © › …nner man store forskjeller mellom de norske og svenske fremstillingene. Det er kun et par av de svenske forfatterne som skriver detaljert om forhandlingene. Selander skriver at «Genom ömsesidig foglighet kom man snart överens» og presiserer at Karl Johan anså det for klokest ikke å tvinge Norge inn i en union av typen man hadde hatt med Finland. †› Et hovedtema i mange av de norske bøkene er at det var Norge som bestemte vilkårene. Rolfsen skriver at de svenske utsendin- gene ble mottatt på en lite respektfull måte. De …kk knapt møbler til sine rom og måtte betale en uhørt leie for sengetøy, men «de var kloge mænd, som ikke brydde sig om slige smaating». Han sier også at stortingspresident Christie førte seg på alle måter som et fritt folks leder, og at et øyenvitne sa at han tok imot de svenske utsendingene som om han var konge og de hans ydmyke undersåt- ter. †´ Dahl sier om de svenske forhandlerne at de «brugte stundom hvasse ord, ja endog trusler, for at faa de stride svenske krav frem. Men tinget lod sig ikke skræmme. Med byfoged Christie som præsident holdt det sin rolige, faste kurs, og satte sin vilje igjennem: en forening med fuld ligestil- lethed.» † 1814 i de nasjonale fortellingene Begivenhetene i © › er sammensatte. På svensk side er det naturlig nok unionsinngåelsen som står i sentrum. Det…nnes noen svært positive ut- talelser om den. Et eksempel er Hans Forssells stykke, «Föreningen med Norge» i Läsebok för folkskolan . Stykket fra førsteutgaven i © © ble beholdt i ©Ÿ¤-utgaven, men forsvant siden ut av leseboken. Her fremstilles unionen som en natur- lig og nærmest forutbestemt enhet. Forssell slår fast at «Naturen sjelf har sammanfogat Sveriges land med Norges, så att hon synes hafva menat, att deras folk skulle hålla tillhopa med hvarandra.» Han forteller om mange hundre år da svensker og nordmenn ikke følte seg som brødre, og de som burde vært venner, skadet hverandre. Da Sverige mistet alle de erobrede områdene på andre siden av Østersjøen «bereddes ock åt vårt land en skönare framtid och en säkrare vinning, då det i stället för herraväldet öfver landskapen bortom Östersjön ingick en broderlig förening

Noen av bøkene som omtales i artikkelen: Läsebok för folkskolan, Nordahl Rolfsens lesbok, Ole Jensens lærebok og C. T. Odhners lærebok.ª Foto: Olav Håkon Mork. med grannlandet bortom ¡ellen.» †š Etter Ÿ‡´ …nnes det ikke lenger slike høystemte vurderinger av union i de svenske lærebøkene, selv om ere av forfatterne nevner fred som en fordel med unionen. Grimberg skriver: «Genom föreningen med Norge hade Sverige äntligen vunnit trygghet uteer sin västra gräns – åtminstone levde man i den tron.» †© Her kommer noe av bitterheten etter unionsoppløsningen fram. I lærebøkene som ble utgitt like etter Ÿ‡´ ble det uttrykt mye bitterhet og sinne over den norske handlemåten i Ÿ‡´. †Ÿ De norske læreboktekstene uttrykker sterk stolthet over Grunnloven og selvstendigheten i © ›. Det norske folk, eidsvollsmennene og stortingspresident Christie er de store heltene. Den sterke sammenhengen mellom © › og Ÿ‡´ fremheves i ere tekster. Når Jensen skriver om š-junivedtaket, trekker han linjene tilbake til © › og skriver: «Siden © › har det norske folk ikke staat saa samlet, saa rolig og trygt som da.» ¤‡ Når det gjelder unionsinngåelsen, er bildet et annet. I de norske bøkene fra perioden ©Ÿ‡– Ÿ‡´ …nnes det ikke mange positive vurderinger av den svensk-norske union. Jensens bok har imidlertid følgende tekst:

I 78 aar har Norge været sammen med Sverige, og vi har stor grund til at takke Gud for dette

30

Bedre Skole nr. 1 ■

2014