Bedre skole nr. 1-2014

GRUNNLOVEN 200 ÅR

Pamfletter, proklamasjoner og propaganda – nye perspektiver på 1814

AV RUTH HEMSTAD

Politiske pamfletter kan gi oss nye perspektiver på det som skjedde da Norge fikk en grunnlov og gikk inn i unionen med Sverige. Mange av disse tekstene er nå digitalt tilgjengelige og lar oss komme tett på den verbale kampen som utspilte seg da Norges framtidige skjebne fortsatt var åpen.

Historien om © › kan fortsatt fortelles på nye måter. Fortsatt er det materiale vi ikke har sett godt nok på, spørsmål vi ikke har stilt, nye svar som kan gis på spørsmålet: Hva skjedde i © › – egentlig? Noe av det som skjedde, og som forsk- ningen hittil ikke har vært så opptatt av, var at det utspilte seg det som kan kalles en pamett- og propagandakrig om Norge. Denne krigen med andre midler, med retoriske sverdslag, giige sarkasmer og andre agitatoriske våpen, kan følges via en forsiktig start i © †, til en skandinavisk og internasjonal kampanje i © ¤, og videre til en norsk-svensk maktkamp i © › – i og om Norge. I etterkant av Kielfredens traktatfestede over- føring av Norge fra den danske til den svenske kongen, ›. januar © ›, fortsatte denne krigen i o³entligheten. Krigen med pametter, prokla- masjoner og andre skrier brukt i propaganda- øyemed hadde startet opp i © † og…kk et stort omfang våren © ›. Denne propagandakrigen var rettet både mot en norsk og en internasjonal opinion, og en rekke skrier ble utgitt på norsk og svensk initiativ, både på norsk/dansk, svensk, fransk, engelsk og tysk. I tillegg til selvstendige utgivelser ble aviser og til dels tidsskrier bevisst

utnyttet, både i Norge, Sverige og internasjonalt, særlig i Storbritannia.

Propaganda og pamfletter Først litt om propaganda – og om pametter. Med propaganda mener jeg en systematisk og målrettet virksomhet, rettet mot å påvirke en opinion i en bestemt retning, gjennom et ensidig innsalg, så å si, av et bestemt budskap. En systematisk på- virkning av en masseo³entlighet er kjent fra mer moderne historie, ikke minst knyttet til nazistenes massive propagandavirksomhet. Men propagan- dabegrepet er eldre og var til dels også i bruk tid- lig på ©‡‡-tallet. Ikke minst snakket man om å agitere for et bestemt syn. I denne tidlige perioden er det riktignok ikke snakk om en bredere mas- seo³entlighet, men forestillinger om opinionens betydning og mulighetene for å påvirke denne var utbredt på begynnelsen av ©‡‡-tallet. Temaet diskuteres i skrier og aviser, omtales i tidens di- plomatiske og politiske korrespondanse og nevnes i dagbøker og erindringslitteratur. Ikke minst var Napoleon svært bevisst på å styre og forme opinio- nen, han hadde kontroll på aviser og publikasjoner og brukte ulike kanaler målbevisst og systematisk. Med pametter mener jeg små, politiske og

38

Bedre Skole nr. 1 ■

2014