Bedre skole nr. 1-2014
GRUNNLOVEN 200 ÅR
både innenfor og utenfor Norges grenser. Napoleon hadde herredømme over mestepar- ten av Europa etter år med revolusjons- og napoleonskriger. Alliansen mellom Russland, Sve- rige og Storbritannia, som Preussen og Østerrike sluttet seg til, var den som brakte den europeiske historien over i et annet spor. Det norske spørsmålet var i denne sammen- heng underordnet, men samtidig vanskelig og ubehagelig – særlig innenfor britisk politikk. Det ble et spørsmål om å forsvare et folk som kjem- pet for sin nasjonale uavhengighet mot fremmed undertrykkelse, slik det ble fremhevet fra norsk side, som appellerte tungt til Storbritannia om hjelp. Fra både norsk og svensk side forsøkte man å påvirke den britiske opinionen og landets myn- digheter så langt som mulig. Svensk propaganda i Norge Svenske proklamasjoner ble sendt inn over gren- sen til Norge fra © av. Først var det i form av håndskrevne skrier som kunne hete for eksempel «Utdrag af ett Bref från en Riksdagsman i Örebro till en Norrsk Patriot». Tittelen spiller på at Sve- rige hadde en århundregammel riksdagstradisjon. Men landet kk en ny forfatning i ©, og en ny tronfølger i den franske marskalk Jean Baptiste Bernadotte, som ble valgt som den svenske kron- prins Carl Johan i © . Carl Johan var den som skulle klare å realisere den gamle svenske drømmen om en forening med Norge. Han tok i bruk diplomati, propaganda og krig for å nå dette målet. Skrier sendt inn over grensen til Norge var ikke et helt nytt virkemid- del, men omfanget var et annet enn før, ikke minst knyttet til den europeiske o³ensiven. Carl Johan ble valgt til svensk kronprins på grunn av sine militære meritter og tette bånd til Napoleon, for å gjenerobre Finland, som ble tapt til Russland i ©. Isteden brukte han en annen lærdom han hadde fått med seg fra Bonaparte: Han la ut på et agitatorisk felttog med systematisk og omfattende bruk av propaganda. Disse skrif- tene var tett knyttet til diplomatiske manøvrer og de nevnte traktatene. Propagandakrigen fortsatte med økt styrke fra
svensk side i © ¤, både med skrier sendt inn i Norge, men også med ere publikasjoner beregnet på et internasjonalt publikum. I denne sammen- hengen brukes også betalte pamettister, som den tyske litteraturkritikeren August Wilhelm Schlegel og den i samtiden svært kjente franske forfatteren Madame de Staël. Hun var på ukt fra Napoleons sensurregime, via Russland til Stockholm og Lon- don. De ble begge involvert i produksjon og distri- busjon av pametter, der det ble argumentert for viktigheten av en norsk-svensk union, ikke minst av geopolitiske, strategiske årsaker. Landene på den skandinaviske halvøy hørte naturlig sammen, het det fra den kanten. Madame de Staël drømte for sin del om Carl Johan som ny fransk hersker. Med Kieltraktaten i © var situasjonen endret. Carl Johan hadde med den tilsynelatende nådd sitt mål – å erobre Norge i Danmark. Den første bul- letinen fra Carl Johans side i © kom før traktaten var på plass. Bulletinene med nyheter fra felttoget var for øvrig en opp nnelse av Napoleon som Carl Johan ivrig benyttet seg av selv. Bulletin nr. ¤¤, datert Kiel . januar, den dagen våpenhvilen fra julaen © ¤ gikk ut, avsluttes med å gjenta et av de svenske løene, framført gjentatte ganger i © og © ¤, at Norge skal «frit og lykkeligt ikke mere regjeres som Colonie, men skal nyde alle sine
Nasjonalbiblioteket har laget en ressursside i anledning Grunn- lovsjubileet som gir tilgang til digitalisert materiale av ulikt slag, fra bilder og aviser til pamfletter og bøker: http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Blant ressursene er en bibliografisk database med referanser til nor- ske og utenlandske bøker, og artikler i bøker og tidsskrifter, knyttet til begivenhetene i Norge og Norden 1812–1814: «1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812 – 1814»:
40
Bedre Skole nr. 1 ■
2014
Made with FlippingBook