Bedre skole nr. 1-2014

kommer? Da maa der handles og handles med kra.» Dette var proklamasjonene som skulle orientere nordmennene om Kielfreden, fra den danske kongen Frederik , som i sin proklamasjon løste det norske folk fra sin ed til seg, og fra den svenske kongen, Carl ¤, som bebudet at sven- ske tropper nå kom til Norge, men «De komme som Brödre, som Soldater af et, eer Naturens bud, faelleds Folk.» Så kommer løet om egen konstitusjon, basert på folkets rettigheter til en nasjonalrepresentasjon og beskatningsrett: «Vor General-Gouverneur vil derfor höre Eders meest agtede Maend, for dereer at kunne forelaegge Os, til Vor Stad-faestelse, et Forslag til en Con- stitution, der svarer til Eders Behov, og beskytter Eders Lykke.» Proklamasjonen, datert ©. februar, ble, i sin mangelfulle danske oversettelse, satt på trykk i den norske avisen Tiden, presentert som et interessant «historisk aktstykke». Løet om egen konstitusjon kom fra svensk side før Christian Frederik selv hadde åpnet for dette i Norge. Den danske prinsen reiste først til Trondheim, for å vinne tid og lodde stemningen. Før han kom tilbake til Christiania, hadde pro- klamasjonene kommet, og Christian Frederik, det eneveldige rikets tronarving, satte i gang med sin propagandao³ensiv. I etterkant av det såkalte Notabelmøtet på Eidsvoll . februar, der de innkalte stormennene rådet prinsen til ikke å ta makten som enevoldskonge, men innkalle en grunnlovsgivende forsamling, ble det utsendt en rekke proklamasjoner. De få norske trykkeriene som fantes, tre i Christiania, sju i alt, produserte en rekke prokla- masjoner og andre skrier i løpet av våren © ›. I tillegg til prinsens egne publikasjoner gjaldt dette også mange av de politiske talene som kirkens folk ble instruert om å holde, for å «opamme» allmu- ens «varme Følelse for Fædrenelandets den gode Sag», som det het i kunngjøringen om bededagen Ÿ. februar. På bededagen skulle folket oriente- res, avlegge ed til fedrelandet og velge valgmenn som i neste omgang skulle velge representanter til Eidsvollsforsamlingen. Med proklamasjoner, taler, bønner, sanger og andre egnede skrier ble det norske folk mobilisert.

Christian Frederik/Christian VIII. Malt i Danmark i 1813, før Christian Frederik kom til Norge som stattholder. Foto: Eidsvoll 1814

politiske Rettigheter». Bulletinene ble referert i britiske aviser og forsøkt distribuert inn i Norge. Med den norske motstanden mot avtalen i Kiel, måtte den svenske propagandavirksomhe- ten fortsette – både i og utenfor Norge. Et ¤‡-talls skrier, proklamasjoner og pametter ble i hvert fall forsøkt distribuert inn i Norge våren © ›. I tillegg ble svenske proklamasjoner besørget inn i britiske aviser. Christian Frederik og Norge At den danske arveprinsen Christian Frederik ble sendt til Norge i mai © ¤, var ledd i en dansk mot- strategi mot de svenske planene. Hans oppdrag var å redde det dansk-norske tvillingriket, som det het. Prinsens publisistiske moto³ensiv kom for alvor i etterkant av Kieltraktaten, som ble gradvis kjent i Norge i februar © ›. Christian Frederik var vel kjent med de sven- ske proklamasjonene, også med løene som ble fremsatt i dem om at Norge skulle få en egen na- sjonalforsamling og selv være med på å utforme en ny konstitusjon. De ble avvisende omtalt som søte løer og tomme ord i Christian Frederiks proklamasjoner. †›. januar, da han hadde fått deler av Kieltrak- taten, skrev Christian Frederik i sin dagbok: «hvad skal man gjøre, naar proklamationerne

41

Bedre Skole nr. 1 ■

2014