Bedre skole nr. 1-2014

greit å forby eller kriminalisere fornektelse av Holocaust? Hvordan skille mellom løgn og sann- het? Slike spørsmål tar opp viktige aspekter ved ytringsfrihet og medborgerskap. Etter at elevene har deltatt i en meningsutveks- ling, kan læreren stimulere dem til å sette ord på hvordan de har tenkt. Slik kan elevene bevisst- gjøres hvordan de selv og andre bruker historie i demokratisk tenkning og handling. › En slik bevisstgjørelsesprosess er imidlertid ikke bare et resultat av, men også en forutsetning for vellykket kommunikasjon og stillingtagen. Elevene lærer at de ikke bare er historieskapt, men også histo- rieskapende – de påvirker egne liv og samfunnet gjennom historiene de forteller. Ifølge Bernard Eric Jensen (†‡ †, s. ‡ ) kon- vergerer begrepene historiebevissthet og med- borgerskap som fellesskap: «Skal et politisk medborgerskap fungere i praksis må en mer eller mindre felles historiebevissthet være innleiret i dette fellesskapet. Deres historiebevissthet vil inneholde svar på spørsmål som: Hvorfra er vi kommet? Hvor står vi nå? Hvor skal vi reise? Et politisk medborgerskap har således karakter av et erindrings- og handlingsfellesskap.» Dette betyr ikke at historie som fellesskapsbyg- gende er en garantist for demokratisk utvikling. Mange studier viser at historie har vært sentralt i å skape motsetninger og konikter. Vi så det for bare †‡ år siden i det tidligere Jugoslavia. Da ble nasjonale historier brukt til å konsolidere landets etniske grupper som noe for seg selv som var bedre enn de andre (Bet-El †‡‡†, s. †‡š-†††). Den portugisiske utenriksministeren sa det slik i frus- trasjon over forhandlingene om Dayton-avtalen ( ŸŸ´) etter krigen i Bosnia ŸŸ†- ŸŸ´: «Forby all historieundervisning de neste ‡‡ årene!» (Eids- våg †‡‡‡, s. š´). Den beste garantien mot antidemokratiske Strategi 3: Å bygge fellesskap gjennom refleksjon over andres ståsteder

strømninger synes å være å skape gjensidig for- ståelse mellom folkegrupper. Da må elevene få mulighet til å oppleve historien fra ulike ståsteder og perspektiv. Ved å for eksempel bare fortelle historien om korstogene fra et vestlig ståsted, be- krees de moralske rettighetene til korsfarerne i kontrast til vantro muslimer. I det britiske forsk- ningsprosjektet Total History viste man elevene også korstogene fra et islamsk perspektiv. ´ I tillegg utfordret man elevene på hvordan korsfarere og islamsk kultur har påvirket livet i dag. Totalt sett underminerte man slik skapelsen av en motset- ning mellom oss og de andre i elevenes bevisst- het. I evalueringen av prosjektet konkluderte man blant annet med at undervisningen kan brukes til å demonstrere sammenhenger mellom lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver (Phillips, †‡‡†, s. Ÿ). En slik historieundervisning hører hjemme innenfor en sosialkonstruktivistisk forståelse av demokrati hvor fellesskap vi inngår i, fastholder eller omformer, er noe vi mennesker kan forhand- le hvis vi er villige til det ( Jensen, †‡ †, s. ‡Ÿ). Dette i motsetning til en essensialistisk forståelse av demokrati som noe vi er født inn i. Med global kommunikasjon blir lokale og nasjonale historier ettet sammen med historier som har sin opprin- nelse utenfor en nasjonalstatlig ramme. Mange mennesker virker innenfor et større geogra…sk område hva jobb, familie og ferie angår; gjennom Internett knyttes forbindelse til andre steder og mennesker. Fellesskap og politiske allianser skapes og omskapes på tvers av kategorier som nasjon, rase, klasse og kjønn. Historiefaget fra nasjonalt til demokratisk dannende fag Strategiene for historieundervisningen uteluk- ker ikke hverandre, men er tvert imot sammen- vevde. Eksempelvis kan elevene fortelle digitale historier om demokratiets fremvekst etter © › fra ulike perspektiv. Fortellingene kan skapes som

47

Bedre Skole nr. 1 ■

2014