Bedre skole nr. 1-2014

Empati går på evnen til å leve seg inn i andres situasjon, sosial sensitivitet og å vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Empati kan utvikles og endres og er sentralt for å kunne utvikle nære relasjoner og være en motvekt mot vold og mobbing. Samarbeidsferdigheter dreier seg om samarbeid med jevnaldrende og voksne. Samarbeid øves i reelle samarbeidssituasjoner med vekt på blant annet å dele med andre, hjelpe andre og å følge regler og beskjeder. Selvhevdelse innebærer å kunne be om hjelp, presentere seg og markere seg sosialt, uttrykke egne meninger og kunne si nei til noe man helst ikke bør være med på. Selvhevdelse dreier seg om å uttrykke uavhengighet, samt å ta sosial kontakt. Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser. Man må kunne ta hensyn til andre og fellesskapet, og man må kunne utsette egne behov og tilpasse fø- lelsesmessige reaksjoner til situasjonen. Ansvarlig- het dreier seg om å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid og å kunne utføre oppgaver på en ansvarsfull måte. Et viktig fellestrekk ved de fem sosiale kompetanseområdene er at det handler om å utvikle prososiale handlinger. Disse handlingene kjennetegnes ved frivillighet og at de er nyttige for andre (Veilederen, †‡‡Ÿ). Lærere bør prioritere arbeidsoppgaver og metoder som setter krav til disse fem kompetanseområdene for sosial utvikling. Sosial kompetanse og relasjon lærer – elever Til nå har det vært fokusert mest på elevenes sosiale kompetanse. For å få et helhetsperspek- tiv på utvikling av sosial kompetanse i skolen, er det også viktig å se på samspillet mellom lærer og elever, altså relasjonen mellom dem (Moen, T. i Bjørnsrud og Nilsen, †‡ ). Veilederen (‡Ÿ) fokuserer også på sosial kompetanse i et relasjonelt perspektiv. Under viktige forhold når man skal legge til rette for utviklingen av sosial kompetanse hos elevene, trekkes relasjonsbegrepet fram: «Læ- ring av sosial kompetanse innebærer blant annet arbeid med å bedre relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere» (s. ¤ ). Både Nordahl (†‡‡´) og Ogden (†‡‡Ÿ) understreker at kvalite- ten på relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere har avgjørende betydning for elevenes læringsutbytte både skolefaglig og sosialt. Nordahl

m.. (†‡‡´) peker på sosial kompetanse og gode relasjoner som en svært viktig faktor når man arbeider med atferdsproblematikk. I en review-undersøkelse bestilt av Kunnskapsde- partementet i †‡‡©, kom det klart fram at læreres evne til å inngå i en sosial relasjon til hver enkelt elev er den dimensjonen av lærerens kompetanse som betyr aller mest for elevenes læring (Lille- jord m.., †‡ ‡). Elev- enes relasjon til læreren har også stor betydning for deres psykiske helse

Veileder for utvikling av sosial kompetanse

(ibid.). Noen aktuelle indikatorer for en positiv relasjon er: Å bli respektert, å bli rost, å bli vist interesse for og å bli anerkjent. Indikatorer for en negativ relasjon er å bli oversett, å bli skjelt ut, å bli ydmyket og å bli vist manglende respekt (ibid.). Lærere er hovedansvarlige for å skape disse gode relasjonene både til enkeltelevene og i klassefel- lesskapet og må prøve å gjøre seg fortjent til å få elevenes tillit. Som gode sosiale rollemodeller for elevene modellerer lærerne ønsket sosial atferd. I et godt samspill med relasjonskompetente voksne utvikler også elever seg til å bli sosialt kompetente. Grunnleggende elementer i det som betegnes som relasjonskompetanse i mellommenneskelig samhandling er personlig væremåte, anerkjen- nelse og evne til empati (Røkenes og Hanssen, †‡‡ ). Personlig væremåte kjennetegnes blant annet ved imøtekommenhet, vennlighet og det å vise ekte interesse for den andre. Å anerkjenne en annen person innebærer å møte vedkommende med ubetinget aksept, bekree denne personens egne opplevelser og å forstå vedkommende uten å vurdere den samme personen (ibid.). Hvis elever opplever denne personlige anerkjennelsen fra læ- reren, vil høyst sannsynlig også mange elever etter hvert bedre sine skolefaglige prestasjoner. Aner- kjennelse er en væremåte og en grunnholdning som innebærer å ta hele sitt spekter av væremåter

60

Bedre Skole nr. 1 ■

2014