Bedre skole nr. 1-2014

Noen aktuelle tverrfaglige temaer kan være demo- krati, samarbeid, likeverd og konikthåndtering. Fag som norsk, samfunnsfag og RLE kan være spe- sielt relevante fag i denne sammenheng. Sosiale ferdigheter gjenspeiles også i skolens ordensre- glement og kan knyttes til vurdering av elevenes orden og oppførsel. Elevenes sosiale ferdigheter kan også vurderes av elevene selv gjennom egen- vurdering og kameratvurdering, og ikke bare av lærerne (Slemmen, †‡ ‡). Utvikling av elevenes sosiale kompetanse kan være med på å utjevne sosiale forskjeller, redusere omfanget av mobbing og styrke det erkulturelle perspektivet i skolen ( Jahnsen, †‡‡š). Haugstad (†‡ ) viser til under- søkelser som sier at š‡ prosent av de faktorene som avgjør om man lykkes i arbeids- og privatliv, er forhold knyttet til sosiale ferdigheter. Vi lever også i en tid hvor barn og ungdom tilbringer stadig mer tid i o³entlige institusjoner som barnehage og skole, noe som naturlig medfører at skolens oppdragerfunksjon blir viktigere. Ja, det er ikke vanskelig å…nne gode argumenter for å prioritere sosial læring i skolen høyt. Så kan det selvsagt være uenighet om virkemidlene. Arbeidet med å utvikle sosiale ferdigheter blir spesielt viktig når man arbeider med barn og unge som står i fare for å utvikle antisosial atferd. Flere forskningsunder- søkelser viser at trening i sosial kompetanse kan redusere ulike typer problematferd i skolen (Løsel og Beelmann, †‡‡¤). En helhetlig tilnærming til utvikling av elevenes sosiale kompetanse krever at skolens ledelse og hele personalet har et felles fokus. Et slikt skole- basert utviklingsarbeid må hvile på en kollektiv forståelse av sosial kompetanse, delt eierskap og felles forpliktelse for framdrien i arbeidet. I hvilken grad man lykkes med et slikt arbeid, vil være avhengig av den rådende kulturen på skolen (Berg, ŸŸŸ). En kollektiv, samarbeidspreget kul- tur vil være langt bedre egnet til dette formålet enn en individualistisk orientert kultur (ibid.). Å jobbe med å utvikle en mer samarbeidsorientert skolekultur, vil derfor være en god investering.

elevene, står sjelden på dagsorden når man snak- ker om utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Det iverksettes heller ikke mange tiltak som har til hensikt å forbedre relasjonskvaliteten mellom lærere og elever (Nordahl, †‡‡š). Det bør være skolens ledelse som tar ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet med læring av sosial kompetanse i skolen. Skolen bør også ha et nært samarbeid med de foresatte for å sikre at skole og hjem i størst mulig grad kan vektlegge de samme prinsippene for oppdragelsen (Lillejord m.., †‡ ‡). Det er en felles oppgave for de foresatte og skolen å utvikle kompetente barn og unge både sosialt og faglig. Lærerne må formidle og drøe verdier, regler, krav og forvent- ninger til sosialt kompetent atferd med foresatte og elever og tydeliggjøre hvilke sosiale ferdighe- ter elevene forventes å praktisere på skolen og hjemme. En god elev- og foreldremedvirkning i skolen innebærer at læreren lytter og tar hensyn til de foresattes og elevenes meninger om hva god sosial kompetanse er. Målet må være at hjem og skole utvikler mest mulig felles forventninger til elevenes sosiale atferd. Innføring av en ny grunnleggende ferdighet Søgnenutvalget la i NOU (†‡‡¤: ) opp til en grundig drøing av forholdet mellom et smalt og et bredt kunnskaps- og kompetansebegrep i den norske grunnutdanningen. Den brede tilnærmingen skulle både gi kunnskap og ruste eleven til et meningsfullt liv som enkeltperson og samfunnsborger. En slik bred basiskompetanse ville også ha omfattet sosial kompetanse. Men Kunnskapsløet endte i stedet opp med et smalt kunnskaps- og kompetansebegrep. Ifølge Dybvig (†‡ ) ble fagplanene fagdelte, målstyrte og tra- disjonsstyrte, og det brede kompetansebegrepet ble i stedet til fem grunnleggende ferdigheter. Sosiale ferdigheter kom ikke med. Han påpeker at den gamle generelle delen av læreplanen ikke er oppdatert eller fornyet og i praksis lagt død. Når vi samtidig ere steder kan lese uttalelser fra forskere og næringslivsfolk som trekker fram god sosial kompetanse som det viktigste for å greie seg godt i dagens samfunn, er det grunn til en viss bekym- ring for den sosiale læringen i dagens grunnskole. Sosiale egenskaper som å kunne kommunisere

Sosial kompetanse og samarbeid med foresatte

Kvaliteten på relasjonen mellom lærerne, mel- lom lærere og foreldre eller mellom lærere og

62

Bedre Skole nr. 1 ■

2014