Bedre skole nr. 1-2014

Sammen om god praksisopplæring

AV ERIK BULIE

Kvalitet i lærerutdanningene er et aktuelt tema som det blir skrevet mye om. Men et tema som likevel sjelden blir berørt, er det relasjonelle grunnlaget mellom lærer- utdanning og praksisskole. Det kan være fordi vi har vært vant til å se dette forholdet som en selvfølge. Men et godt praksissamarbeid i lærerutdanningene kommer ikke av seg selv – det krever en målrettet innsats der grunnleggende oppfatninger om forholdet mellom teori og praksis blir stilt på prøve.

Politikere og utdanningsmyndighetene har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for at de to læ- ringsarenaene teori og praksis må bindes tettere sammen, og at praksisopplæringen må styrkes som premissgivende element i utdanningene . Dette har senere blitt fulgt opp av blant annet en rekke ulike forskningsprogrammer som har hatt til hensikt å skape større helhet og sammenheng mellom teori og praksis † . Gjeldende rammeplan for grunnskolelærerutdanningene –š og ´– ‡ fremhever også dette: Utdanningene skal kjen- netegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Formuleringer som «i nært samspill med», og «skape helhet og sammenheng» forutsetter at praksislærere og faglærere i utdanningene samarbeider. Men et velfungerende samarbeid betinger samtidig samordnende strukturer som rammer inn samarbeidet. En slik samordning må sikre at alle parter forpliktes i samarbeidet, men også at det tas tilstrekkelig hensyn til de ulike partenes egenarter. Uten samordning blir

samarbeid oe uforpliktende og personavhen- gig. På den annen side vil en sterk samordning uten samarbeidsgrunnlag kunne framstå som en trussel mot faglig autonomi og raskt kunne vekke motstand. Samarbeid og samordning I dagligtale bruker vi oe begrepene samarbeid og samordning om hverandre, begge peker på at noen «går sammen om en oppgave». Det er likevel ganske upresist. Samordning peker mot stor grad av formalisering og av gjensidige for- pliktelser på organisasjonsnivå, blant annet når det gjelder ressursbruk. S amarbeid er derimot mer saksorientert og mindre forpliktende samhandling på personnivå (se f.eks. Jacobsen, †‡‡›). Integre- rings- og mangfoldsdirektoratet skal for eksempel bidra til samordning av ulike velferdstjenester som fremmer integrering, eller at opptak til grunnut- danninger ved universiteter og høgskoler skal ko- ordineres av det statlige serviceorganet Samordna Opptak. Samordningen peker med andre ord på

64

Bedre Skole nr. 1 ■

2014