Bedre skole nr. 1-2014

strukturelle tiltak for å få isolerte enkeltdeler til å fungere mer helhetlig for brukerne. Samarbeid er derimot et bedre uttrykk når for eksempel enkeltansatte ved to høgskoler samar- beider om et FoU-prosjekt, eller som Nordahl hevder (Nordahl, †‡‡¤), når en kontaktlærer på en skole samarbeider med foreldrene eller andre om elevenes klassemiljø. Hvis arbeidet med klas- semiljøet er basert på lærerens personlige initiativ, kjennskap til enkeltpersoner, eller spontane møter med foreldrene, er det nærliggende å kalle det samarbeid. I et slikt tilfelle har skolen og læreren latt være å gi avkall på sin beslutningsmyndighet. Hvis det derimot er etablert en styringsgruppe eller et representativt organ med tilhørende makt og beslutningsmyndighet, er samordning et mer dekkende begrep. Da har skolen gjort formelle organisatorisk grep for å sikre foreldrene reell innytelse og medansvar for læringsmiljøet. Enkelt sagt innebærer samordning en ster- kere forpliktelse gjennom formalisering og res- sursbruk. Samarbeid er mindre forpliktende og kan opphøre like lett som det oppstår. Oe vil samarbeid være motivert av en nytteverdi for samarbeidsaktørene, men samordningen snarere vil tjene en tredjepersons interesser (f.eks. en student, klient eller velferdsmottaker). Strukturelle grep for å fremme kvalitet Begrepsskillet kan være nødvendig for å forstå hvorfor det – oere enn vi liker – er så vanskelig

å forene praksisskoler og høgskoler om en god lærerutdanning. «Å trekke i samme retning» eller «spille på hverandres ressurser» høres…nt ut, men er lettere på papiret enn i den praktiske hverdagen. Flere steder ser vi eksempler på strukturelle grep, samarbeidsverktøy eller koordinerings- tiltak som i varierende grad ser ut til å lykkes. Symbolsk og reelt gjøres det forsøk med å bygge nye læringsarenaer, etablere samarbeidsorganer eller ta i bruk andre fysiske eller kulturelle arte- fakter. I lærerutdanningene har de ved Høgskolen

Foto: © Stanislav Komogorov/fotolia.com

65

Bedre Skole nr. 1 ■

2014