Bedre skole nr. 1-2014

praksisskolene ut fra en tenkning om at god prak- sis er avledet av teori og skrivebordsplaner. I en slik deduktiv tenkning er teori premissleverandør for praksis (Haug, †‡‡©). Ved Høgskolen Stord/Haugesund har vi valgt å utfordre disse tradisjonene. Sammen med rektor og praksislærere ved Hystad skole i Stord kommune har vi utviklet et vurderingsgrunnlag i praksisopplæringen som i større grad tar hensyn til praksisfeltets opplevelser av viktige lærerkom- petanser. Ikke bare har dette medført et større engasjement for å delta som lærerutdannere, men det har også plassert praksisfeltet som en tydelig premissgiver i utdanningen. For å kvali…sere som profesjonsutdanning har vi lagt til grunn at fagenes legitimitet må hvile på nettopp yrkesnærheten og fellesnevnere som undervisning og læring. Ellers vil utdanningen lett kunne bli et knippe med ere små universitetsfag uten nødvendig profesjons- pro…l. Oe er det vanskelig å…nne balansepunktet mellom de to ytterpunktene «teori for praksis» og «praksis for teori» ´ , eller mellom det deduktive og det induktive. Det er imidlertid ingen motsetning mellom et induktivt perspektiv og bruk av teori, der altså praksis settes i sentrum for studentenes læringsutbytte. Teoretiske begreper vil kunne tjene som gode verktøy for å få fram meninger og forståelsesmåter og på denne måten danne tematiske utgangspunkt for drøinger og priori- teringer. Slik kan teori i større grad bli et analyse- redskap på praksisfeltets betingelser. Å invitere med praksislærerne til å utarbeide et felles veikart for praksisopplæringen med kon- kretiserte mål, vurderingskriterier og tilhørende kjennetegn har vært en ubetinget positiv erfaring sett fra utdanningens ståsted. Lærerutdanningen ville ikke ha vært i stand til å formulere kjennetegn på måloppnåelse uten aktiv deltakelse fra prak- sislærerne. Praksislærernes vurdering av målenes og kriterienes omfang, rekkefølge og oe indre sammenheng har også vært et nyttig korrektiv i overgangen fra skrivebordsplaner til operative Vurderingskriterier og kjennetegn som felles samarbeidsplattform

planer i bruk. Men gode vurderingskriterier og kjennetegn har heller ikke vært mulig å utvikle uten god kontaktate mellom skole og den faglige og pedagogiske forskningsfronten i utdanningen. Å skape ro over forholdet mellom teori og prak- sis er kanskje det verste en yrkesnær utdanning kan gjøre. Vi tror at uttalte konikter bringer oss videre. Ja, som med relasjoner ellers kommer vi oe nærmere hverandre etter en god…ght. At vi har latt være å snakke sammen, har vært et feilsteg som vi tidligere har betalt dyrt for. Utviklingsarbeid er tidkrevende. Det er lett å snakke om det, men det krever tid å skrive do- kumenter i fellesskap, diskutere og kompromisse om valg og fokusområder, ikke minst formulere det i et språk alle kan bruke. En felles kultur er ikke et reisverk man setter opp over natta. Slikt tar mange år. For lærerutdanningen har dette implisert at praksisopplæringen må legges til et fåtall skoler som utdanningen har langsiktige avtaler med. Det er viktig med gode avtaler med skoleeierne, men enda viktigere med samarbeidsrelasjoner og -plattformer som gjør lærerne fra både teori- og praksisdelen i stand til å kvali…sere studentene for yrket. Samordning gjennom fast møtestruktur Å gå sammen om god praksisopplæring bygger ikke på et organisatorisk grep man gjør én gang, men er noe som krever jevnlig vedlikehold ved at folk møtes og etablerer tillit til hverandre. En fast møtestruktur har gitt oss nødvendig systematikk og forutsigbarhet. Ved Høgskolen Stord/Hauge- sund har vi etablert ¤–› faste møter med praksis- skolene pr. semester. «Neste gang vi møtes» har invitert til at tidligere saker følges opp og at vi har våget å ta nye skritt sammen. Spurkeland (†‡ †) minner om at regelmessige møter tjener som rela- sjonelle vedlikeholdspunkter. Uten jevnlig kontakt vil enhver sosial relasjon kjølne. Faste møtepunk- ter forplikter mer enn å overlate til enkeltpersoner å ta kontakt når behovet oppstår. Gjentatte møtepunkter som ivaretar felles planlegging, underveisvurdering og evaluering, både symboliserer fellesskap og gir rammer for

67

Bedre Skole nr. 1 ■

2014