Bedre skole nr. 1-2014

å bli kjent med hverandre. Men repetisjon og forutsigbarhet kan også føre til at faste møter fort får et rituelt preg som får dem til å virke mot sin hensikt. Vi har derfor lagt størst vekt på «det vi gjør sammen» mellom møtene, og at det er mellomarbeidet som gir ritualene legitimitet og vekstgrunnlag. Med avtalte blikk på faglige temaer i praksis- periodene har høgskolen kunnet utruste studen- tene med relevant teoretisk bagasje. Teoriunder- visningen har delvis fulgt studentene der de er, det vil si i deres faglig-pedagogiske progresjon i praksis, og i den grad det har vært praktisk mulig, også fysisk på skolen. Det er en utfordring for læ- rerutdanningene å møte forskjellige interesser og prioriteringer fra ere praksisskoler samtidig, men det er likevel fullt mulig. Høgskolene må legge den tradisjonelle fellesundervisningen i auditoriene under press. Et slikt press er faktisk avgjørende for en profesjonskvali…serende utdanning der prak- sis legger premisser for teori. Å tenke teori som «næringsgrunnlag» for praksis (Gudmundsdot- tir, ŸŸ‡) vil ikke minst skape behov for et felles vurderingsspråk og en gjentatt samhandling om vurdering av studentene. Å gå i takt Å gå i takt er ikke bare et spørsmål om samarbeid og samordning, men også et personlig spørsmål om blant annet motivasjon, samarbeidsegenska- per, rolleoppfatninger, den generelle trivselen på arbeidsplassen og ikke minst skoleledernes holdninger. Men uten blikk eller gehør vil ethvert samspill møte problemer. Gutten i skolekorpset sommente han var den eneste som gikk i takt, kan være et bilde på det. Høgskolen Stord/Haugesunds erfaringer har fortalt oss hvor viktig det er å involvere aktørene direkte om vi skal forvente endringer i lærerut- danningen. Nøkkelen ligger like oe innenfor som utenfor utdanningen selv. Å starte innenfra kan være smertefullt og tidkrevende, men det gir resultater. Et av lærerutdanningenes viktigste særtrekk er det profesjonsnære læringsfellesskapet. Men læringsfellesskap er ikke primært et teknisk

spørsmål om verktøy eller arenaer, det er heller et spørsmål om samhandling og læringskultur. Dette faller ikke på plass av seg selv, det krever innsats over lang tid. NOTER Se bl.a. NOKUTs Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge †‡‡ , og rapportene fra Følgegruppen for lærer- utdanningsreformen nr. , †‡ og nr. †, †‡ †. † På oppdrag for Kunnskapsdepartementet opprettet Forskningsrådet i †‡‡´ forskningsprogrammet PRAK- SISFOU. En hovedhensikt med programmet har vært å styrke FoU-kompetansen i norske lærerutdanningsinsti- tusjoner med forskningsprosjekter som både tematisk og gjennom samarbeidsrelasjoner har praksisnærhet som forutsetning. ¤ En nærmere presentasjon av Lesson Study kan du se her: › I Bedre skole nr. , †‡ ¤ argumenterer bl.a. Munthe, Baugstø og Haldorsen om gode resultater med bruk av Lesson Study som metode for systematisk læringsarbeid ved to av skolene i Bømlo kommune. ´ Det er et vitenskapsteoretisk spørsmål om praksis er anvendt teori, eller om teori springer ut fra praksis.

LITTERATUR

, . . (†‡‡ ). Gjennom fokustrengsel. Lærerutdanningen i møte med IKT og nye vurderingsformer. Doktorgradsavhandling. Bergen: Universitetet i Bergen.  , . ( ŸŸ‡). Hvordan gir teorien næring til praksis, og omvendt? I Strømnes, Å., Pedersen, H. og Grankvist, R. (red): Pedagogisk teori og praksis i lærerutdanningen . Trondheim: Tapir. , . (†‡‡©). Pedagogikkfaget i allmennlærerutdanninga. Nytt norsk tids- skri’ , Nr. † , s. š–†©. „ „ (†‡ ): PIL – Praksis som integrerende element i lærerutdanningen . Sluttrapport fra lokalt PIL-prosjekt ved Høgskolen i Hedmark. Treklangsamarbeid og trepartsamtaler. Elverum, Flisa Trykkeri. Ž , .…. (†‡‡›): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I: P. Repstad (red), Dugnadsånd og forsvarsverker . †. utgave. Oslo: Universitetsforlaget  , . (†‡‡©). Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter . Oslo: Universitetsforlaget  , ., , , - . (†‡ ¤). Japanske takter i Bømlo kommune. Bedre Skole, nr. † , s. – ´. ˆ , . (†‡‡¤). Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. NOVA rapport nr. ¤/‡¤. „ , . (†‡ †). Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhand- ling . † utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Erik Bulie er utdannet statsviter og jobber i dag som høgskolelektor i samfunnsfag ved Høgskolen Stord/ Haugesund. I tillegg til fagdidaktiske temaer innenfor samfunnskunnskap, arbeider han med spørsmål om profesjonskompetanser og nye læringsrom mellom teori og praksis. Lærernes mangfoldige kunnskaps- grunnlag danner utgangspunkt for flere pågående utviklingsarbeider i nært samarbeid med yrkesfeltet.

68

Bedre Skole nr. 1 ■

2014