Bedre skole nr. 1-2014

TIL ETTERTANKE AV SØLVI LILLEJORD Sølvi Lillejord er avdelingsdirektør ved Kunnskapssenter for utdanning. Hun har tidligere vært leder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Politikk, informasjon og kunnskap Politikere forventer at lærere skal arbeide kunnskapsbasert. Men hva slags kunnskap er det egentlig politikerne baserer seg på? Når norske resultater i internasjonale prøver blir brukt til å karakterisere utdanningssystemet vårt, er trenden at man trekker slutninger og generaliserer langt ut over det testene kan si noe om.

Politikernes visjoner om kvalitet i opplæringen…nner vi i nasjonale sty- ringsdokumenter som stortingsmel- dinger og læreplaner. De siste årene har forventninger om at både lærer- utdanningen og skolens opplæring tar hensyn til kunnskap fra forskning, blitt tydeligere uttalt. Ambisjonen er, med andre ord, at læreres og skole- lederes praksis skal være kunnskaps- basert. Andre profesjonsgrupper, som helsefagene, har tradisjon for å integrere forskning i klinisk praksis. I dag forventer alle at leger, tannleger og fysioterapeuter moderniserer sin praksis, er faglig oppdaterte og gir pasientene den beste diagnose, be- handling og medisin. I helsesektoren betyr kunnskapsbasert praksis at yr- kesutøvelsen er basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og bruker- nes ønsker og behov i den gitte situa- sjonen (Nortvedt m. †‡‡©). Forventninger fra politikerne om at lærerne skal arbeide kunnskapsba- sert, reiser imidlertid et spørsmål om ikke også politikken bør være kunn- skapsbasert? Riktignok er politikk forankret i ideologi, men hvordan skal

skolen kunne implementere reformer hvis politikere og praktikere baserer sin praksis på totalt forskjellig kunn- skapsgrunnlag? Diskusjonen er alle- rede i gang. For å unngå at skolen blir en ideologisk kampplass, må politi- kerne lytte mindre til egen ideologi og ta mer hensyn til resultater fra forsk- ning, skriver Emil Sætra i Aenpos- ten (Sætra, †‡ ¤). Bjørn Sæbø (†‡ ¤) mener at overivrige skolepolitikerne er et stort problem for skolen og at skiende politiske vinder har gjort skolen full av indre motsetninger. Langsiktig kunnskapsbygging og enighet om noen grunnleggende prin- sipper for god praksis kan være ett av svarene på slike utfordringer. I dag arbeider forvaltningen iherdig med å utvikle gode prosedyrer for å samle, gjøre forståelig og spre all den kunnskapen som daglig utvikles gjen- nom forskning og annen kunnskaps- genererende aktivitet. Kunnskapsvek- sten i vår tid er enorm, og materialet skal ikke bare samles og sorteres, det må også kvalitetssikres og gjøres Fra informasjonssamfunn til kunnskapssamfunn

forståelig for befolkningen. Tanken er jo at kunnskapen skal komme alle til gode og gjøre oss klokere. At kunn- skap blir til nytte skjer både ved inno- vasjon, det vil si at det utvikles nye produkter, bedre tjenester, smartere måter å arbeide på – og ved at dypere innsikt gir oss bedre forståelse av oss selv og andre. Riktig brukt kan ny kunnskap både øke menneskeverdet, legge grunnlag for klokere handlinger og styrke demokratiet. Kunnskapsveksten fører også til at det blir stadig ere kunnskaps- arbeidere, det vil si personer som har som primæroppgave å produ- sere, forvalte og spre kunnskap. En viktig oppgave for dem er å omdanne informasjon til kunnskap. Kunnskap kan ta mange former, og det er viktig å skille mellom kunnskap og informa- sjon. Informasjon (data) i form av tall og prosenter er ikke selvforklarende, men må analyseres og settes inn i en sammenheng for å bli relevant og forståelig for den enkelte. Ved hjelp av tall kan vi konstatere at noe «er» slik eller sånn, men tallene forklarer ikke hvorfor det er som det er eller hvordan resultatene kan bli bedre.

76

Bedre Skole nr. 1 ■

2014