Bedre skole nr. 1-2014

Foto: © Robert Kneschke/fotolia.com

Informasjon må altså alltid transfor- meres til relevant kunnskap. Informasjonsinnhenting er en vedvarende aktivitet i moderne sam- funn. Fordi vi ønsker å bygge alle avgjørelser på best mulig kunnskap, samler vi stadig mer statistikk og eva- lueringsdata på stadig ere områder. Rangeringslister fra evalueringer er et nødvendig, men ikke tilstrekke- lig kunnskapsgrunnlag når man skal forstå komplekse sammenhenger og forbedre praksiser. Selv om teknolo- gien hjelper oss med å sortere data, er det fortsatt slik at kunnskapsutvikling forutsetter menneskets undersøkende og analytiske evner, skjønn, målret- tede og kreative innsats. Vel kan en da- tamaskin koble sammen informasjon fra ulike kilder, men det er mennesker som programmerer maskinene, leg- ger inn informasjonen og bestemmer hvilke informasjonskilder som skal kobles med hverandre. Maskinene skiller ikke mellom sant og usant, godt og dårlig, gyldig og ugyldig, relevant og irrelevant. Selv om vi oppfatter slike pro- blemstillinger som typiske for vår tid, er de slett ikke nye. Trolig har

de blitt aktualisert ved teknologiske gjennombrudd som har åpnet for nye kommunikasjonsformer de siste hundre årene: Telegraf, telefon, radio, kino, TV, datamaskiner, internett. Ifølge økonomen Fritz Machlup økte andelen sysselsatte i kunnskapsøko- nomien i USA i perioden Ÿ‡‡ til Ÿ´Ÿ fra til ¤† prosent (Machlup Ÿ †). Allerede i Ÿ´‡-årene var altså USA på full fart inn i kunnskapssamfunnet, og debatten om hvordan vi skal håndtere en hurtig økende mengde informasjon på en tjenlig måte, har pågått i ere tiår. I januar Ÿ ¤, under president John F. Kennedy, leverte en vitenskapelig komité en rapport som tok opp ut- fordringer i informasjonssamfunnet (¯e President’s Scienti…c Committee Ÿ ¤). Komiteen mente at formidling av forskningsresultater måtte være en integrert del av forskningspro- sessen, og drøet problemer ved informasjonshåndtering som oppsto i kjølvannet av en akselererende vekst på de vitenskapelige og teknologiske områdene. Forskerne mente at man bare kunne takle den voksende in- formasjonsmengden om noen tok på

seg jobben med å gå gjennom, samle og syntetisere informasjonen. Slikt arbeid kan imidlertid ikke reduseres til rene tekniske prosedyrer, for det dreier seg først og fremst om å utvi- kle nye innsikter. Allerede på dette tidspunktet omtalte de «forsknings- oppsummering» som et avansert og kreativt arbeid og en ny forsknings- disiplin. Komiteen foreslo at det ble etablert spesialiserte informasjonssen- tre som skulle formidle den oppsum- merte forskningen, og argumenterte for at sentrene måtte være en del av forskningssystemet, ikke av det ad- ministrative apparatet. I dag omtales arbeidet ved ulike kunnskapssentre gjerne som «knowledge brokering», eller kunnskapsmegling. De som ar- beider med kunnskapsoppsummering gjør mer enn bare å £ytte kunnskap, de skaper en ny form for kunnskap, «bro- kered knowledge» (Meyer, †‡ ‡). Det er i denne sammenhengen grunn til å understreke at systematisk kritikk er helt avgjørende for innova- sjon og kunnskapsutvikling. Etymo- logisk kommer kritikk fra det greske ordet krinein , som betyr å bedømme, å kunne skille det ene fra det andre.

77

Bedre Skole nr. 1 ■

2014