Bedre skole nr. 1-2014

FORGRUNN

Hvorfor det er blitt så vanskelig å snakke om språket

TEKST OG FOTO : TORE BRØYN

Grammatikken er nesten forsvunnet ut av skolen samtidig som svært viktige endringer er foretatt for å gjøre den mer funksjonell og forståelig. Til sammen kan disse faktorene bidra til forvirring når man i dagligtalen har behov for å diskutere vårt eget språk.

Grammatikken koker bort i skolereformene

Utgangspunktet for denne reportasjen er en diskusjon som gikk fullstendig i stå. Jeg skulle forklare en kollega hvordan en setning kunne skrives om ved å bruke en annen form av verbet, men så oppdaget vi etter hvert at vi opererte med en salig blanding av nye og gamle termer innenfor grammatik- ken. Vi ante ikke hva som var de gjel- dende betegnelsene. Vi kunne bare konstatere at vi ikke lenger hadde et felles språk for å kunne snakke om språk. Situasjonen ble ganske pinlig, for det var andre til stede, og vi spurte hverandre, hvordan er det blitt slik? Er det bare vi to som ikke har klart å følge med? Men da jeg senere sjek- ket med venner, også med lærere,…kk jeg bekreet inntrykket: bevisstheten om gjeldende grammatikk er overras- kende lav. Jeg kontaktet en ekspert på feltet, Lars Anders Kulbrandstad ved Høg- skolen i Hedmark, som i en årrekke har gitt ut bøker i grammatikk for våre lærerstudenter, og han bekref- ter inntrykket: Grammatikken er blitt nærmest usynlig. Han kunne dessuten forklare hvorfor det er blitt slik.

– Norsk som kunnskapsfag har vært i en identitetskrise siden Mønsterpla- nen (Mš›). Det var da man ga opp det nasjonsbyggende aspektet og de…nerte norskfaget som et kommu- nikasjonsfag. Og ettersom man ikke kunne påvise at man ble bedre i lesing og skriving av å lære grammatikk, ble det til at hver eneste læreplanrevide- ring siden Ÿš‡-tallet har ¡ernet nye deler. Etter hvert brukte man ikke engang ordet «grammatikk», og det som ble stående igjen, var temmelig tilfeldig og ufordøyd, sier Kulbrand- stad. Men det var også en annen grunn til at grammatikken hadde kommet i vanry. Begrepene som ble brukt innenfor grammatikken, hadde holdt seg nærmest uendret i †‡‡ år, og var egentlig utviklet for de klassiske språkene, først og fremst latin. Da språkopplæringen var latin, fungerte dette utmerket, men når man så tok i bruk den samme terminologien i morsmålsundervisningen, så …kk man et system med store mangler. For å holde oss til verbene, så var for eksempel betegnelsen imperfektum ,

Lars Anders Kulbrandstad ved Høgskolen i Hedmark undrer seg over at vi ikke legger mer vekt på kunnskap om vårt eget språk- system i dagens skole.

som på latin blir brukt til å beskrive en uavsluttet handling , på norsk brukt til å beskrive avsluttede handlinger . Dessuten laget man for verbenes ved- kommende et system som vaklet mel- lom tid og modus. Kondisjonalis , som man brukte til å betegne et tidsaspekt «skulle dra til Bergen», var på latin noe som hadde med modus å gjøre, en betingelse. Systemet hang ikke sammen, og dets eneste styrke var at det var så innarbeidet at alle som hadde gått i norsk skole kunne bruke de samme betegnelsene. Du kunne diskutere grammatikk med din beste- far, eller oldemor, for den saks skyld. Men om du skulle kommunisere

8

Bedre Skole nr. 1 ■

2014