Bedre skole nr. 1-2014

For å oppsummere, man kan altså ikke trekke noen sikre konklusjoner ved å se på om et tiltak virker i bare én gruppe. Dette betyr at hvis man ønsker å vite om et pedagogisk tiltak virker, er det best å styre unna denne typen undersøkelser. Så hvordan kan forskere lage undersøkelser hvor man kan trekke sikrere konklusjoner om et tiltak virker? En åpenbar løsning på dette er å gjøre en randomisert kontrollert studie (se Melby-Lervåg og Lervåg †‡ ¤ for en utdyping). Det man da gjør, er å ha en kontrollgruppe i tillegg til tiltaksgruppen. For at alle forskjeller mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen skal skyldes tilfeldigheter, trekker man lodd for å fordele elev- ene i de to gruppene. Dette er i utgangspunktet den sikreste metoden vi har for å kunne trekke konklusjoner om et tiltak har e³ekt. Grunnen til det er at vi ved å ha en tiltaksgruppe og en kon- trollgruppe, unngår mange av de svakhetene og problemene som vi beskrev når vi undersøker e³ekten av et tiltak i bare én gruppe. På grunn av dette står randomiserte kontrollerte studier i en særstilling når vi skal undersøke e³ekten av tiltak, rett og slett fordi slike studier kan gi oss de sikreste svarene. Hva e›ektstudier ikke er For at en studie skal kunne kalles en e³ektstudie, må den altså innebære at man har forsøkt å un- dersøke hvorvidt et tiltak virker eller ikke. Som vi har sett ovenfor,…nnes det altså gode og dårlige e³ektstudier. Virkningen av tiltaket kan undersø- kes enten ved å kartlegge elevenes læring direkte for eksempel på leseferdigheter, matematikk og lignende, og/eller når det gjelder trivsel, motiva- sjon eller andre ting. Siden vi i skolen naturlig nok er opptatt av elevens læringsutbytte, er kartlegging av faglige ferdigheter det vanligste. For å kunne lage et e³ektivt pedagogisk tiltak, er vi avhengig av å ha en god forståelse av et fe- nomen. Før vi kan gjøre en undersøkelse der vi ser om et tiltak virker, må vi vite hva som påvir- ker. Tenk deg for eksempel leseforståelse, som er sentralt for læring i alle teoretiske fag. Det blir vanskelig å hjelpe elever til å få bedre leseforstå- else hvis vi ikke vet hva som er viktig for å utvikle

god leseforståelse. For å…nne ut av dette, lager vi forskere oe undersøkelser hvor vi ser på hvilke ferdigheter som har sammenheng med leseforstå- else eller som kan forutsi hvilke ferdigheter som ligger til grunn for å utvikle en god leseforståelse. Først når vi vet hva som ligger til grunn, kan vi lage et pedagogisk tiltak som har størst mulig sann- synlighet for å virke og som ikke bare kaster bort lærere og elevers tid. Slike studier kaller vi oe for korrelasjonelle undersøkelser, fordi vi da studerer sammenhenger (korrelasjoner) mellom ulike for- hold. Dette er altså ikke e³ektstudier, det er ingen pedagogiske tiltak som blir prøvd ut. Slike studier er imidlertid svært viktige når det gjelder å forstå fenomener (som læring, trivsel, motivasjon), og oe vil det ligge mange slike undersøkelser i bunn før man kan gjøre en god e³ektstudie. Hatties bok er en syntese av metaanalyser som iføl- ge Hattie undersøker hva som virker inn på læring. Hva er så en metaanalyse? På noen områder har vi mange ulike undersøkelser som har undersøkt samme spørsmål. Når vi gjør en metaanalyse, gjør vi et systematisk litteratursøk. Deretter trekker vi ut resultatene fra hver av studiene og sammenfat- ter disse. Det kan være studier som har undersøkt e³ekten av pedagogiske tiltak, som for eksempel om fonologisk bevissthetsarbeid fører til bedre leseferdigheter eller om arbeidsminnetrening fører til bedre oppmerksomhet. Vi kan også gjøre metaanalyser av studier som ikke undersøker om et pedagogisk tiltak virker, men som har studert sammenhenger mellom like forhold. Det kan for eksempel være hvordan korttidshukommelse, begrepsforståelse og foreldres utdanning påvirker elevenes leseforståelse. Det som kan være forvir- rende, er at uansett om studiene som ligger til grunn er e³ektstudier (altså undersøker virkninger av et pedagogisk tiltak) eller om de undersøker et fenomen uten at man tester ut et tiltak, bruker man en e³ektstørrelse for å si noe om e³ekten av tiltaket eller hvor store sammenhengene er. En e³ektstørrelse vil altså bety ulike ting avhengig av spørsmålet som er stilt i undersøkelsen, og det Metaanalyser – et sammendrag av undersøkelser

88

Bedre Skole nr. 1 ■

2014