Første Steg nr. 4-2014

ET MØTE MED ELLEN BEATE HANSEN SANDSETER

dene fradeerbarntil deblirvoksne, leggerSandseter til. –Dette var også den koblingen vi gjorde, og som har fått oss til å kon- kluderemed at risikolek sannsynligvis har en antifobisk effekt.

Sandseter viser til at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det ikke skal være skole i barnehagen, der skal barna leke, og læring skal være lekpreget . Dette finner hun betryggende – eller kanskje ikke. – Lek er både barneinitiert lek og voksenstyrt lek. Vok-

BARNEHAGELÆRERNEKANDET Barnehagebarn leker ofte risiko- fylte leker som å klatre i trær, og det er Sandseters overbevisning at barnehagelærerne og personalet for øvrig har et godt og bevisst forhold til denne siden ved barnas lek. – Hva som er vilt og farlig ved barns lek er jo en høy grad en indi- viduell og personlig vurdering, også for barnehagelærerne, sier hun. –De har sine egne grenser for hva som er tolerérbar lek, både for seg selv og for de barna de har ansvar for. – Én barnehagelærer kan uttale

senstyrte aktiviteter kan defineres som lek fordi de er «lekpregede», men de er ikke fri lek. Fri lek oppstår blant barna på deres egne premis- ser; barns definisjon av lek er «ikke voksenstyrt», de voksne bestemmer ikke, det er barna som bestemmer innhold og regler, sier hun. Sandseter mener all form for systematisk læring, selv om den er lekpreget, vil fortrenge barns egen- initierte lek, og det finner hun ikke positivt. –Nåmener jeg ikke at barn skal få

INTERVJUET: Ellen Beate Hansen Sandseter (42) (Ellen.B.Sandseter@dmmh.no) er førsteamanuensis ved seksjon for fysisk fostring ved DronningMauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Hun er rådgiver i lekeplass- sikkerhetsspørsmål for EUs Comité Européen de Normalisation (CEN), og forfatter og medforfatter av en rekke bøker. Den nyeste er Vilt og farlig – om barns og unges bevegelseslek (Gyldendal Akademisk 2014), sammen med Jens-Ole Jensen vedVIAUniversity College i Danmark. De to er også redaktører for boken som har en rekke norske og danske bidragsytere.

at «jeg ønsker ikke å være en begrensning for ungen, men jeg er av den redde typen som blir bekymret når jeg ser et barn tre – firemeter oppe i et tre». En slik barnehagelærer har ofte utviklet egne strategier for ikke å begrense ungen, hun tilkaller for eksempel en kollega hun vet ermindre ømskinnet, og som kan ta over situasjonen. Spenning og sikkerhet er størrelser somskal balanseres når barn leker, og det er ikke lett å balansere rett, medgir Sandseter. Hvor skal grensen trekkes? Er barnehagelæreren (eller assist- enten) kompetent til å trekke grensen der den bør trekkes? Hvilke kunnskaper har barnehagelæreren om de barna som er involvert i situasjonen? En treåring er jo ikke rett og slett en treåring – Lars er mer fysisk utviklet enn Håvard. – Erfarne ansatte som kan sine barn, vet godt hva de kan tillate barna å gjøre. Mange ansatte opererer slett ikke med aldersregler for å gjøre dette eller hint, for eksempel å klatre i et tre eller i en bratt bergskrent, de praktiserer kompetanse- begrensninger. De praktiserer ulike regler for jevngamle barn på samme avdeling ut fra kunnskap om at Lars har utviklet ferdigheter som Håvard ennå ikke har. Håvard trenger mer tid før han mestrer det samme. – Det er mitt inntrykk at personalet er seg dette veldig bevisst, sier Sandseter. –Barna synes også dette er helt i orden og ikke urettferdig. «Jegmå øvemeg litt før jeg kanklatre så høyt somdet Lars kan», sier eksempelvis Håvard. Skal vi behandle folk, også barn, rettferdig, må de behandles forskjellig. BARNLÆRERBEST I LEK Uttrykket «skolsk» i barnehagesammenheng er så godt som borte, men presset i retning den «lærende» barnehagen er større enn noen sinne – med konsekvenser for barns lek?

leke fritt og gjøre akkurat hva de vil hele tiden, detmå være en balanse, sier hun. –Men skal det være en overvekt av noe, skal det være en overvekt av barneinitiert lek. Da er barna mest motiverte, og da er læringspotensialet størst. –Ut fra forskjellige politikerutsagn er jeg imidlertid usikker på hva politikerne mener med lek. Hva mener de når de sier læring gjennom lek? Det finnes en rekke forskjellige såkalte læringsprogrammer til bruk i barnehagen, programmer som i mange tilfeller er utviklet av kommersielle interesser, og disse programmene er alltid i hovedsak voksenstyrte. Sandseter peker på at det finnes gode alternativer til en eller annen «pedagogisk pakke» som kommunen har bestemt seg for å innføre i egne barnehager: –Jeg har settmange eksempler på at ansatte, selvsagtmedhøy faglig kompetanse, er i stand til å ta tak i barnas initiativer og skape gode læringssituasjoner sammen med dem. Dette er å foretrekke framfor all slags «pakker». Lekens betydning for barns kognitive utvikling er udisku- tabel: –Det forstår nok studentene godt, leken og det kognitive utgjør jo selve grunnlaget for utdanningen. Et viktig skille mellom grunnskolelærerne og barnehagelærerne er at for barnehagelærerne er leken et verktøy for læring, poengterer Sandseter. PEDAGOGTETTHETENERALTFORLAV Rekrutteringen til yrket er sviktende og politikernes ambisjons- nivå når det gjelder pedagogtettheten er altfor lavt, fastslår Sandseter: –Et vedtak omat 50prosent av personalet skal være barnehagelærere burde vært fattet for lengst. Realiteten er at det hadde ikke værtmulig å oppnå 50prosent pedagogdekning fordi det ikke finnes barnehagelærere nok, men da hadde vi i

50 | første steg nr 4 | 2014