Første Steg nr. 4-2014

det minste fått synliggjort barnehagelærermangelen tydelig. En slik synliggjøring ville også vært et godt utgangspunkt for et økt pressmot både politiskemyndigheter og utdanningene for å styrke utdanningenes kapasitet. – Vil vi ha en barnehage av høy pedagogisk kvalitet, må vi sikre at barnehagen får flere høyt utdannede og høyt kompe- tente barnehagelærere, fagfolkmedhøy relasjonskompetanse, evne til å skape vennskapog trivsel, ogmed evne til å skape gode læringssituasjoner. Dagens pedagognormduger ikke, sier hun. Og i tillegg: – Hva er det barnehagelærerne bruker tiden sin på? Nå er visstnok et nytt tidsbrukprosjekt i emning, og det trengs nok. Det spiller jo ingen rolle hvor kompetente og kvalifiserte barnehagelærerne er dersom de bruker tiden på å fylle ut skjemaer! Barnehagelærernes arbeidsvilkår handler om både politikk, økonomi og administrasjon. INGENTINGTILHØGSKOLENE Når det er sagt, kommenterer hun gjerne også vilkårene for utdannerne: – Høgskolene fikk ingen ekstra midler tilført i forbindelse med den store og arbeidskrevende barnehage- lærerreformen – dette i motsetning til hva som skjedde ved innføringen av grunnskolelærerreformen, da ble det tilført ekstra midler. – Ser vi på innholdet i «Lærerløftet», blir det klart at barne- hagelærerne ikke regnes som lærere, for i «Lærerløftet» nevnes de overhodet ikke, fortsetter Sandseter. Hunmener barnehagelærerne lider av et identitetsproblem, sett fraKunnskapsdepartementet: – Jeg opplever at vi fortsatt blir sett på som en liksomutdanning. Formelt er barnehagen en del av utdanningssystemet, og det snakkes pent omden ved festlige anledninger, men i realiteten prioriteres den ikke like høyt som skolen. I tillegg kommer at kløften mellom barnehage- og grunn- skolelærerne utvides ved at de sistnevnte er i ferd med å få en obligatorisk femårig masterutdanning, mens barnehage- lærerne fortsattmå nøye segmed den treårige bachelorutdan- ningen. Spørsmålet er om lønnsgapetmellomde to i så fall vil øke ytterligere. Selv om Sandseter finner mye å kritisere når det gjelder politiskemyndigheters behandling av barnehagen, barnehage- lærerne og utdanningen, synes hun likevel at det er bra at sektoren sorterer under Kunnskapsdepartementet og at det for tiden bevilgesmer penger til barnehagerelatert forskning. VILLEBLI FLYGER Drømmen var ikke DMMH, men å bli flyger. Hun er heller ikke utdannet førskole-/barnehagelærer, men har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole (NIH) i 1997. I 1997/1998 arbeidet hun somvitenskapelig assistent vedNIH. –Det året ble jeg gravid, og like før terminflyttet jeg ogmin

samboer til Trondheim, for det hadde vi bestemt oss for, sier Sandseter. Ektemannen er fra Trondheim, hun selv er født i Oslo, riktignokmed trøndersk far, men vokste opp i Trondheim fra hun var to år gammel. – I 1999 hadde jeg vært hjemme med min lille sønn et års

Hun ble ikke flyger, men himmelen over DMMH er også blå!

tid, og det var på tide å finne seg en jobb.Med en far ansatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og en mor som var førskolelærer «i bunn», var jeg fast bestemt på ikke å havne ved en høgskole og ikke i en barnehage. Jeg søkte idrettskonsulentstillinger og lignende i kommuner og idrettskretser, men fikk ingenting. Så dukket det opp et vikariat ved seksjon for fysisk fostring her ved DMMH, og da fikk jeg vite på hjemmebane at jeg i alle fall burde søke! Jeg søkte, fikk vikariatet, og dermed var jeg solgt! fastslår Sandseter. – Jeg har aldri trivdes så godt på noen annen arbeidsplass. PS: Hun søkte flygerutdanning, men der var et års ventetid for å komme inn. I venteåret tok hun grunnfag idrett for å holde seg i form til de fysiske testene ved opptaket til utdan- ningen, men hun ble så glad i idrett at hun valgte å fortsette med det. Ettermellomfag i idrett ble det en jorden rundt-reise, og tilfeldighetene ville at hun ogsåmeldte seg opp til eksamen i psykologi grunnfag. Det gikk så bra at det i tur og orden ble mellomfag, så hovedfag i idrettspsykologi, og til slutt doktor- grad i psykologi. Om Sandseter ikke ble flyger, flyr hun uansett høyt. Få undervisere, forskere og rådgivere innen barnehagefeltet her til lands når like langt ut som henne!

første steg nr 4 | 2014 | 51