Første Steg nr. 4-2014

og rammeplan for barnehagen og det oppdraget studentene skal forvalte som kommende barnehagelærere. Dernest om Ferdigheter: Kandidaten kan selvstendig og i sam- arbeid med andre lede omsorgsfulle og kreative prosesser med fokus på barns helhetlige læring og opplevelse av mestring. Kandidaten kan identifisere særlige behov hos enkeltbarn slik at alle får den omsorg og hjelp de trenger og har rett til. Vi kan gjenkjenne understrekingen av at barn har rett til omsorg nedfelt i ramme- plan for barnehagen (KD 2011, s.29). Forslag til forskrift omrammeplan la seg tett på barnehagelovens og rammeplan for barnehagens omtale av omsorgs- begrepet. Hva har så skjedd i den ende- lige og vedtatte rammeplanen? Det er forunderlig at omsorgsbegrepet, som det eneste av de fire kjernebegrepene fra barnehageloven (omsorg, lek, læring og danning), rett og slett ikke eksisterer i den nasjonale forskriften. Hva slags signal er det, og hva kan være forklarin- gen på denne avgjørelsen?Og hvorfor vie rammeplanen så stor oppmerksomhet? RAMMEPLANENS FUNKSJON Rammeplan og læreplan er begge begre- per for plandokumenter rettetmot opp- drag for lærere i utdanning (barnehage, skole og høyere utdanning). Derfor er det relevant å rette oppmerksomhetmot hvilken funksjon rammeplaner skal ha. Både rammeplaner og læreplaner er forpliktende, men rammeplaner er mindre instruerende og gir større grad av frihet (Rønning 2013). Planene skal fungere som bindeledd mellom poli- tikk og skole/barnehage, og er derfor sentrale dokumenter, skriver Karseth og Sivesind (2009, s.27). Videre under- streker Gundem (1990) at læreplaner har flere funksjoner og skal blant annet informere og formidle noe ominnholdet og prioriteringer for utdanningen. Sist, men ikke minst, ønsker myndighetene å styre gjennom vedtatte læreplaner (Gundem 1990).

synliggjort som sentralt element i for- hold til sosial og didaktisk kompetanse for førskolelærerstudentene. Videre er omsorg, lek og læring koblet sammen. Per i dag går det siste kulletmed førskole- lærerstudenter somblir utdannet i tråd med denne rammeplanen. At omsorg danner grunnlaget for og utgjør en pro- fil ved utdanning av barnehagelærere, trodde jeg var en opplagthet. Imidlertid er denne tradisjonen nå brutt. Hva kan være årsakene til dette bruddet? I TAKTMEDGRUNNSKOLE- LÆRERUTDANNINGEN? Det kan være flere begrunnelser for dette grepet – eller kanskje ikke? Det eksi- sterer ingen dokumenter som redegjør for de valgene som ligger til grunn for endringer fra utkastet til vedtatt ram- meplan for barnehagelærerutdanning. Kan en forklaring være at grunnskole- lærerutdanningen var forbildet? Jeg har allerede trukket fram Løv- lie (2011) som stilte seg kritisk til at omsorg var fjernet fra rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Dermed blir det nødvendig, sett framitt ståsted, å spekulere i om likhet med grunnsko- lelærerutdanningen var forklaringen på å fjerne omsorg også i rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Løvlie (ibid.) hevder at det er sammenheng mellom økt krav til fokus på læring og læringsutbytte som ligger til grunn for at omsorg blir usynlig i rammeplanen. Kanskje ønsker man å tone ned omsorg for i sterkere grad å framheve læring i utdanningen? Jeg har selv uttrykt bekymring for denne tendensen, og har hevdet at «omsorg usynliggjøres og trenger er tydeligere posisjon» (Tholin 2011). Det kan se ut til at det er grunnlag for for- sterket uro. I UTAKTMEDFORSKNING? Jeg vil hevde at Forskrift ombarnehage- lærerutdanning er i utaktmed forskning omhva somkjennetegner barnehager av høy kvalitet. Ifølge en forskningsoversikt utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (2014), viser man til at prosesskvalitet som omfatter samspill mellom men-

Det handler om intensjoner og mål- settinger, og aktuelle strømninger i tiden vil gjenspeiles i dokumentene. Derfor er hva som blir valgt bort eller tilføyd, verdt å iaktta. Hvordan kan vi forstå utelatelsen av omsorg sett i et historisk lys om barnehagen og utdanning av barnehagelærere? OMSORGOG BARNEHAGEHISTORIEN Historisk sett var omsorg en sentral begrunnelse for etablering av barne- institusjoner i Norge. Asylet, som var forløper til barnehagen, ble etablert som sosialt hjelpetiltakmed vekt på omsorg og tilsyn (Greve, Jansen og Solem2014). I internasjonale sammenhenger frem- hever man det nordiske barnehagetil- budet som særpreget ved «at de byg- ger på et helhetlig og integrert syn på omsorg, lek og læring» (ibid. s. 138). Disse kjernebegrepene, som repre- senterer den nordiske barnehagepeda- gogikken, gjenfinner vi i barnehageloven og de har utgjort et sentralt fundament i rammeplan for barnehagen (Tholin 2013). Med dette korte historiske risset kan vi konkludere med at omsorg har hatt en sentral plass i barnehagen. OMSORGOG FØRSKOLELÆRERUTDANNING Har omsorg hatt en like selvfølgelig plass i rammeplan for utdanning av førskole- lærere (Utdannings- og forskningsde- partementet, UDF, 2003)?Det er et aktu- elt spørsmål i denne sammenhengen. Omsorg er omtalt under fire forskjel- lige overskrifter som jeg vil ytterligere kommentere: 1.2 Å være lærer , 1.4 Samfunn, barne- hage/skole, lærerutdanning , 2.1 Formål og egenart , og 3.1 Pedagogikk . Kapittel 1.2 og 1.4 var felles for både utdanning av førskolelærere og grunnskolelærere. Altså var omsorg et grunnlag for begge utdanningene. Det er et tankekors at nettopp omsorg nå er fraværende i begge de rådende rammeplanene for utdanning av både grunnskolelærere og barnehagelærere. I de øvrige to kapitelene er omsorg

62 | første steg nr 4 | 2014