Første Steg nr. 1-2015

magien i samme retning. For barnehageansatte er forståelsen av barns lek derfor et kompetansespørsmål, altså sviktende kompetanse, ofte kombinert med frykten for å virke dumme om de deltar i leken – det blir flaut. Dermed forstårmange voksne heller ikke hvordan og når de skal eller bør bryte inn i leken, og når voksne griper inn på feil grunnlag eller på feil måte, kan leken fort oppløses, mener han. – Barnehagen er en arena der mange har fått jobb uten kompetanse på området, og der de i sin utførelse av jobben trekker på sin egen private tenkning heller enn på pedagogisk kunnskap, sierMelaas. – Jeg har også snakketmed førskole-/ barnehagelærere somsier at dette lærte de ikke nok om i stu- diet. Slike utsagn får meg jo til å lure på om utdanningen er nok opptatt av kunnskap omhva somkan støtte barn til å leke. Jeg mener at barnehagelærerutdanningen trolig må bli enda mer barnehagenær, magisk og leken. Han viser til følgerapporten for en ny barnehagelærerut- danning (Bjerkestrand-gruppa, se Første steg nr. 2/2014), der studenter peker på at de har kunnskaper om blant annet lek.

Det mener Melaas i stor grad kan diskuteres: - Årsaken til dét er at «lek» er et så vanlig brukt begrep at den kan tas for gitt, men i virkeligheten kan det være at studentene har en overflateforståelse av lek somhindrer demi å skjønne essensen av hva lek er, hva lek betyr, og hvordan lek kan støttes gjennom alle deler av en hel barnehagehverdag. Denne svakheten kan de ta med seg inn i yrkesutøvelsen. – I en tid hvor læringstrykk og konkrete, metodiske tilnær- minger har fokus, blir det enda mer utfordrende å sette lek øverst på menyen, sier Melaas. –Leken har en annen logikk, eller kanskje vi skal si mangel på den type logikk som nasjo- nale prøver og PISA-undersøkelser etterspør. Når skolen blir «nedsnakket», opplever barnehagen stress i troen på sin evne til å gjøre barn enda bedre rustet for kunnskapssamfunnet. For eksempel ser jeg hos mine egne studenter at didaktikken ofte knyttes til avgrensende, voksenstyrte aktiviteter. Mange uttrykker problemermed å arbeide analytiskmed lek, dersom den ikke overtas av voksne – og med andre ord blir noe annet enn det somfaktisk er lek. Kanskje er det lettere ogmer konkret

Romfartssenteret Gransherad I Gransherad barnehage i Notodden kommune er det romfart og verdensrommet somgjelder, og slik har det vært i vel et og et halvt år. Prosjektgjennomføring og dokumentasjon skjer påReggioEmilia-manérmed barna i hovedrollen. Sammen med kommunens virksom- hetsleder for barnehager,MargreteHaga Lindeland, dro Første steg på besøk til Gransherad barnehage og styrer Gry Anundskås.

I denne barnehagen arbeider perso- nalet og barna Reggio Emilia-inspirert, og samtidig i trådmed prosjektet Barns trivsel – voksnes ansvar . I Gransherad barnehage er det verdensrommet som gjelder, med leken i sentrum. Gry Anundskås forteller: – Vårt ver- densromprosjekt begyntemedatÅstepå fem år sa «Vi reiser til månen». Åste og noen barn til hadde laget et romskip av gjenbruksmaterialer og nå var de på vei til Jupiter og Mars. Leken ble observert og dokumentert av to voksne som ble inspirert til å føre dette videre. Etter en refleksjonsrunde med det øvrige perso- nalet, var vi i gang. Vi er fortsattmidt i et utrolig spennende prosjekt, og ingen vet når og hvor det ender. LEKENERVIKTIGST –Prosjekt ervår arbeidsmåteogvi reflek- terte mye rundt hvordan leken kunne bli

Her produseres astronauthjelmer med tanke på barnehagens karneval i februar. Fagarbeider Olaug Løndal Løkka (pedagogisk leder med dispensasjon) hjelper guttene til rette.

10 | første steg nr 1 | 2015