Første Steg nr. 1-2015

NASJONALKOMPETANSEHEVINGSSTRATEGI Bakgrunnen for prosjektet er ny nasjonal kompetansehevings- strategi for barnehagene, i regi av Kunnskapsdepartementet ogUtdanningsdirektoratet (semer omdette på udir.no, Red.s anm.). Direktoratet oppfordrer kommunene til å utvikle kom- petansetiltak, lokalt tilpasset, men gjerne i samarbeid med universiteter og høgskoler. Haga Lindeland, i samforstandmed kommunens oppvekst- utvalg og oppvekstsjef, valgte å ta kontaktmedMelaas, og fikk ham som prosjektansvarlig. I løpet av prosjektplan 2, barnehageåret 2014/2015, skal alle pedagoger tilbys ett kurs, og alle assistenter likeså. Melaas’ særlige interesse for lekens betydning for bar- net har så langt resultert i tre bøker: Improvisasjonsblikk i barnehagen – Støtte til lekende samspill (2012), Blikk for lek i barnehagen. Starte – verne – videreutvikle (2013), og Kampen om leken. Ansvar ogmuligheter i barnehagen (2014), alle utgitt på Kommuneforlaget. AS/tekst og foto

formange å vektlegge det sommange politikere ønsker seg, for å tekkes kunnskapstørstheten. – Det som bør kjennetegne en barnehageansatt, er å ha innsikt i og evne til å engasjere seg i barns lek på en analytisk riktig måte, fortsetter han. – En del av den profesjonskom- petansen de ansatte må skaffe seg, ligger i det pedagogiske vokabularet, i fagspråket. Man må kunne notene for å kunne spille! Begreper er altså til hjelp for å vurdere og justere egen praksis. Det gjelder å være leken på en pedagogisk måte, og da trengs kunnskap. Selv omprosjektet handler omå styrke både pedagogers og assistenters kompetanse, slår Melaas fast at det er et mål for hampå seminarer og kurs å styrke autoriteten hos styrerne og de pedagogiske lederne. Han vil ha enda tydeligere pedagoger somsetter lek først i direkte arbeidmedbarna–og i samarbeid med foreldre, skole/skolefritidsordning, og kommuneledelse. Han holder ellers foredrag omhvordan barnehagen kan støtte barn til å starte, verneog videreutvikle lek rundt omi hele landet.

ter og Mars skaper spenning og næring til lek. Magi, kreativitet og kunnskap styrker lek, samtidig som det jo er det jo i selve leken at læringen og magien oppstår, framholder Anundskås. ØKTFORELDREINTERESSE Da prosjektet Barns trivsel – voksnes ansvar ble dratt i gang i Notodden kom- munehøsten2013, var det somskredder- sydd for Gransherads barnehages eget verdensromprosjekt. – Vi hadde kurskvelder og observa- sjon/veiledning med Terje Melaas her i barnehagen. Hele personalet leste bøkene hans. Nå føler vi at vi har fått et språk for lek takket være denne proses- sen, sier Anundskås. – Vi bruker dette fagspråket også sammenmed foreldrene, og vi har klart å øke foreldrenes forstå- else og interesse for hvor viktig leken er for deres barn. På foreldremøter har vi vist dem, blant annet ved hjelp av powerpoint, hvordan de voksne kan hjelpe barna til å føre leken videre ved å gå inn i roller og kommemed små drypp som holder leken i gang. Hvert år i februar arrangeres det karneval i barnehagen. Karnevalet er en del av prosjektet. Fra tidlig i januar

ennaturligdel avprosjektet omverdens- rommet, omhvordan lekenogaktivitetene kunne bli ett. Alt vi gjør i dette prosjektet skal gi næring til lek. Formingsaktivite- tene, det vi si byggingavromskip, planeter, astronauter, romvesener, og så videre, samt opplevelsene, samtalene og littera- turen – alt skal jo være med på å styrke leken, beretter Anundskås. –Alt somskjer og alt vi gjør er kjernen i prosjektet, ikke selve temaet. Men et tema somverdensrommet fenger barna så utrolig at leken og læringspotensialet blir høyt, fortsetter hun. – Alle barna bruker fagbøker for å finne ut av ting og lære mer, fordi de er opptatt av temaet. Ved å bruke bøker på dennemåten er det noen av barna som lærer seg å lese, og de fleste blir opptatt av bokstaver, med den følge at skrive- og tegnelysten øker. Anundskås framhever magien i pro- sjektet. Det fører til det hunbetegner som filosofiske samtaler barna imellom. Barna får økt interesse for litteratur, de får økte kunnskaper, ogdeutvikles språklig, noen somigjengir ytterligerenæring til leken. Barnog voksne arbeidermedå gjøre leken rik, hvilket vil si å etablere gode leke- rutiner somhele tiden er i utvikling. – Det å lære om planeter som Jupi-

Styrer Gry Anundskås (gry.anundskås@ notodden.kommune.no) inspiserer en av barnas astronauter, åpenbart en norsk en etter «skjerfet» å dømme. Over astronauten skimtes en del av en romrakett. er forberedelsene i gang. Barna lager arbeidstegninger og egne kostymer, de velger farger og materialer og gjør selv- sagt alt selv. De eldste barna hjelper de yngste, det vi si de somer to år og yngre. De eldste barna er de de beste hjelperne og veilederne man kan tenke seg for de yngste. På selve dagen står selvsagt lek og magiske samlinger i fokus. AS/tekst og foto

første steg nr 1 | 2015 | 11