Første Steg nr. 1-2015

BARNEHAGELOVEN NOEN KOMMENTARER TIL HØRINGSUTKASTET OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN – MED VEKT PÅ PARAGRAF 2 OM INNHOLDET Barnehagepolitikk i utakt

Det er grunn til å spørre omde endringene regjeringen foreslår av paragraf 2 i barnehageloven, er i utakt med både barnehagens samfunnsmandat og Grunnlovens paragraf 104 som inkluderer barns rettigheter, mener Berit Bae.

også menneskerettigheter som gjelder barn. Her er paragraf 104 særlig relevant. Det er verdt å merke seg at grunnlovs- bestemmelsene har betydning for utfor- mingen av andre lover, i den forstand at når andre lover skal lages/endres, må det vurderes hvordan de står i forhold til, og ikke går på tvers av, prinsipper nedfelt i Grunnloven. I praksis betyr dette at når det foreslås endringer i barnehageloven, er det det nødvendig å vurdere disse i forhold til barns rettigheter nedfelt paragraf 104 i Grunnloven. I første ledd i paragraf 104 står det: «Barn har krav på respekt for sitt men- neskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål somgjelder demselv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstem- melse med deres alder og utvikling.» Andre ledd lyder: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Og i tredje ledd heter det blant annet: «Barn har rett til vern omsin personlige integritet.» De foreslåtte endringene i barneha- gelovens paragraf 2 er desidert hand- linger og avgjørelser som berører barn. Et vesentlig spørsmål blir da: Er dette kravet omdokumentasjon på individ- og gruppenivå til barns beste? Eventuelt: hvordan må slik dokumentasjon foregå for å være til barns beste? Tar det vare på den rett barn har til å bli hørt i saker som gjelder dem selv? Og i forhold til tredje ledd i paragraf 104: vil slik dokumenta- sjon ta vare på den rett barn har til vern om sin personlige integritet? I det forslaget som er sendt ut på høring i desember 2014, er slike spørs- mål ikke drøftet. Det kan sees som en alvorligmangel. Hvorfor er de ikke drøf-

I tillegg legger regjeringen fram et endringsforslag i paragrafen om barne- hagens innhold, paragraf 2 . Dette er et punkt som ikke lå innenfor barnehage- lovutvalgetsmandat, og dermed ikke ble utredet i denomtalteNOUen. Endringer i paragraf 2 har heller ikke vært drøftet i Stortinget siden denne paragrafen ble revidert i forbindelse med innarbeiding av ny formålsparagraf i 2010. Den ble heller ikke i diskutert i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmel- ding nr. 24 (2013–2014) Om fremtidens barnehage , våren 2013. Det var den gang partipolitisk enighet omat barnehagens formål og innhold skulle være å bidra til barns lek, trivsel, utviklingog læring, altså i tråd med de grunnleggende verdiene somer framhevet i gjeldende formåls- og innholdsparagrafer (paragrafene 1 og 2). Når regjeringen nå velger å forslå en endring av paragraf 2 ved å føre inn et lovkrav om dokumentasjon, med rett for barnehageeier til å bestemme dokumentasjonsredskap/-system, er dette et forslag som ikke er grundig drøftet hverken i stortinget eller i fagfel- tet. Det bekymringsfulle er at forslaget signaliserer en annen retning i barne- hagens innhold enn det både fagfolk og offentlighet har vært opptatt av. KRITISKEKOMMENTARER I LYSAVGRUNNLOVEN Da Stortinget endret Grunnloven imai/ juni 2014, ble menneskerettighetstenk- ningen sterkere representert, herunder

BERIT BAE (baeberit@gmail.com) er professor emerita ved Høgskolen i Oslo og Akershus (foto: Erik M. Sundt).

Barnehagesektoren har de siste 10–20 årene gjennomgått store endringer både i antall plasserogutforming/organisering. Barnehageloven har imidlertid ikke blitt tilsvarende oppdatert for å stå bedre i forhold til dens rolle i dagens samfunn. I januar2012fikkKunnskapsdepartemen- tet (KD) overlevertNOU12012 Til barnas beste – ny lovgivning for barnehagen (fra barnehagelovutvalget), som var en gjen- nomgang og drøfting av ulike sider ved barnehagevirksomheten. Utvalget var bredt sammensatt, og det var enighet i utvalget om ulike kvalitetsbestemmel- ser. NOUen inneholdt også et fullstendig utkast til nybarnehagelovmedbegrunnel- serogmerknader til deulikeparagrafene. Høringsuttalelsene var positive. I ca to år har denne innstillingen/ arbeidet ligget i KDs skuff, og mange i feltet har ventet på regjeringens opp- følging av de nødvendige endringene. Det er derfor overraskende og skuf- fende å se at da regjeringen i november/ desember 2014 la framet forslag til end- ring av barnehageloven, så er det bare ett av de diskuterte endringsforslagene i lovutvalgets innstilling den har tatt utgangspunkt i, nemlig overføring av tilsyn til Fylkesmannen.

12 | første steg nr 1 | 2015