Første Steg nr. 1-2015

BARNEHAGELOVEN

for å være sikret at alle barn får sjansen til å oppleve kvalitativt gode lærings- og utviklingsmiljøer. Barne- hagelovutvalgets innstilling (NOU:1 2012) foreslo spesielt nye kvalitets- sikrende bestemmelser for å utjevne forskjeller mellombarnehager og sikre alle barn et godt barnehagetilbud. Forskningsoversikter angående kvalitet i norske barnehager viser også at mange barnehager bruker lokalt til- passede dokumentasjonsmetoder både på individ og gruppenivå. For å styrke kvaliteten i innholdet kan barnehager utfordres til å videreutvikle disse, i tråd med rammeplanen og ut fra lokale forut- setninger og profesjonelt skjønn. MANGLENDETILPASNING En annen sak er at mange av de kartleg- gingsverktøyene og dokumentasjons- metodene somforeligger på barnehage- feltet, er mangelfulle og dårlig tilpasset barnehagebarn. En ekspertgruppe (nedsatt av KD i 2011) gjennomgikk de vanligste kartleggingsverktøyene når det gjaldt språk. Gruppen påpeker mangler ved de fleste verktøyene, og sier at ingen er særlig velegnet som støtte til hjelp med innvandrerbarn, somman antar er de som vil ha størst nytte av språklige kartleggingsverktøy. Det ble også pekt på at mange av verktøyene er utviklet

og tenkt praktisert på andre premisser enn det synet på barn som er nedfelt i barnehagelov og rammeplan. Vi vet at mange barnehagemiljøer per i dag mangler tilstrekkelig peda- gogisk kompetanse i form av utdannet personale. Det å bli pålagt dokumenta- sjonsmetoder på individ- og gruppenivå, krever faglig kompetanse i gjennom- føringen hvis det skal kunne gjøres på etisk forsvarlige måter. I praksis betyr dette at barnehagelæreren, eller noen andre i personalet, må på kurs og i etter- kant bruke tid på gjennomføring og rap- portering. Dette betyr igjen at ressurser tas vekk fra det daglige samspillet med barna. I personalgrupper som allerede har lite faglig kompetanse, vil lovpålagt bruk at standardiserte metoder og red- skaper bestemt av barnehageeier kunne ta ressurser og oppmerksomhet bort fra barnehagelærerens daglige samspill med barna og dermed også svekke barne- hagen som læringsmiljø. Hvis den foreslåtte endringen av paragraf 2 kommer inn i barnehage- loven, betyr det også at myndigheter på fylkes- og kommunenivå må føre tilsyn med hvorvidt den enkelte barnehage gjennomfører individuell dokumenta- sjon av barns utvikling og læring. Dette er en komplisert oppgave, og gjennom- føringen kan bli særlig problematisk når

en fra evalueringer og rapporter vet at den barnehagefaglige kompetansen på ulikemyndighetsnivåer er svak. Her kan det spørres omman har tenkt å ansette flere byråkrater? Dessuten: Mange av dem som i dag har ansvar for barne- hagesektoren på fylkes- og kommune- nivå, har skolefaglig bakgrunn. Dermed ligger det en fare i at tilsynet, tenkningen og dokumentasjonen blir mer tilpasset skolens arbeidsmåter og eldre barn enn barnehagen og barnehagebarna. TIL EIERS BESTE Mange av de tilgjengelige dokumenta- sjonsredskapene samsvarer altså dårlig med tenkningen om barns rett til med- virkning som er klart formulert både i paragraf 3 i barnehageloven og i paragraf 104 i Grunnloven. Den foreslåtte endrin- gen i paragraf 2 er et skritt i feil retning. Den vil svekke barns rett til å bli møtt med den respekt de har krav på ifølge Grunnloven.

Så lenge som vi har en barnehagelov med få kvalitetssikrende bestemmelser og somikke klart presiserer at hensynet til barnets beste må være overordnet, vil den foreslåtte endringen tamer vare på barnehageeiers beste enn på barnets beste. Det er en sørgelig prioritering fra regjeringens side. Vil kunne sette enkelte skranker

Advokat Bjørn Saugstad i Utdanningsforbundet mener det nok kan hevdes at Grunnlovens paragraf 104 vil kunne sette enkelte skranker for anvendelsen av forslag til ny paragraf 2 i barnehageloven.

anskueliggjøre enkelte utfordringer en kan se i forbindelse med det nye forsla- get om å ta inn krav til dokumentasjon i paragraf 2 i barnehageloven, veid opp mot prinsippet om ‘barns beste’. Men generelt sett vil nok neppe en lovhjem- mel som foreslått i ny paragraf 2 være i strid med Grunnlovens paragraf 104. Jeg er for øvrig likevel enig i at spørs- mål somer knyttet oppmot dokumenta- sjon på individ- og gruppenivå uansett burde ha vært drøftet i sammenheng med spørsmålet om ‘barns beste’ i for- bindelse med lovforslaget.»

Advokat Bjørn Saugstad uttaler: «Utgangspunktet er at det å ta inn en hjemmel om dokumentasjon i barne- hageloven i seg selv neppe vil være i strid medGrunnlovens paragraf 104. Allerede i dag har en et dokumentasjonskrav i for- skrift somigjenmå ha hjemmel i lov, som igjen ikke kan stride mot Grunnloven. Nå kan det likevel hevdes at Grunn-

lovens paragraf 104 vil kunne sette enkelte skranker for hvilke hensyn som kan oppstilles i forbindelsemed krav til dokumentering. Utfordringene somdet redegjøres for undermellomtittelen Kri- tiske kommentarer i lys av Grunnloven i Berit Baes artikkel, vil kunne trekkes inn i en slik sammenheng. Sånn sett vil en henvisning til Grunnloven kunne

14 | første steg nr 1 | 2015