Første Steg nr. 1-2015

ET MØTE MED ELIN ERIKSEN ØDEGAARD

sammen for å konsolidere stillingen ogmelde nye kunnskaps- behov innenfra, gjerne i samarbeid med sektoren selv. MILJØ- OGNETTVERKSBYGGING Eriksen Ødegaard er svært glad for Nasjonal forskerskole

tradisjon å knytte læring til utforskende deltakende praksiser med utgangspunkt i lokalt utformede prosjekter. Hun mener at «skoleforberedende» må bort som et uttalt mål for barnehagen – fordi barnehagenmå få være en institu- sjon på sine egne premisser.

for lærerutdanning (NAFOL), som er underlagt og finansiert av Norges forskningsråd (NFR, fram til 2016). Tre av doktorgradsstipendiatene fra det forskningsmiljøet hun leder, er også tilknyttet NAFOL. –NAFOL innebærer at stipendia- ter innenbarnehageforskning har fått en arena der de kan treffes jevnlig. De får dermed anledning til å eta- blere nettverk som på sikt vil styrke forskningsmiljøene tilknyttet barne- hagesektoren. Takket være NAFOL har mange utdanningsinstitusjoner rundt om i landet nå barnehagefors- kningsstipendiater sombygger nett- verkmed hverandre, sier hun. Men forstår så våre utdanningspo- litikere og -myndigheter å verdsette de forskningsresultatene som pro- duseres her til lands? Til dels, mener hun.

– Klart det skjer skoleforbere- dende aktiviteter i barnehagen, det ligger i sakens natur. Etter barne- hagen følger skolen. Når barn vokser og utvikler seg, forbereder de seg på livet. Det betyr imidlertid ikke at skolen skal få legge premissene for barnehagens virksomhet, sier hun. – Det ér på skolens premisser når man i barnehagen driver «lekeskole», gir «lekser» og lignende.

INTERVJUET: Elin Eriksen Ødegaard (56) (Elin. Eriksen.Odegaard@hib.no) er professor ved Høgskolen i Bergen (HiB) med barnehagen som danningsarenasomforskningsfelt.I2009–2014ledet hun Forskningsrådets prosjekt Barnehagen som danningsarena . Hun ledet Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe som i fjor la fram sin innstilling til ny rammeplan for barnehagen. Eriksen Ødegaard var leder for norsk OMEP (=Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) 2009–2012, og for tiden er hun også professor II ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, samt leder av sekretariatet i BIN-Norden (= Barnekulturforskning i Norden – Et nordisk tverrfaglig forskningsnettverk). Hun er også tilknyttet BLU – følgeforskning, som følger implementeringen av den nye barnehagelærerutdanningen. Hun har utgitt en lang rekke bøker og artikler fra 1997 til i år, for eksempel Beyond Observation – Narratives and Young Children (2015, sammenmed Susanne Garvis og Narelle Lemon).

– Det er feil å tro at femåringene blir mer skoleklare av å gå i «leke- skole» enn av å fortsette å leke og utforske prosjektbasert ut fra utvalgte tematikker. La lokale pro- sjekter få vokse fram i dialogmed og bruk av nærmiljøet! Barn tar opp i seg lærdomut fra sine egne interesser og i samspill med omverdenen. Barn blir jo skoleklare! Vi må ikke kaste barnehagens arbeidsmetoder over bord når barnet blir fem år. –Barnehagenmå følgelig få arbeide somen selvdefinerende institusjon, slik skolen gjør, fastslår hun. – Skolen definerer seg ikke først og fremst i forhold til barnehagen. Samarbeid mellom skole og barnehage må ikke bety at skolen får defi- nisjonsmakt over barnehagens innhold. Det er utopisk og uheldig å ha forventninger omat barn skal bli like til skolestart. Viktig i samarbeidet er at skolen forbereder seg på å ta i mot ulike barn. Dersom vi anlegger et ressursperspektiv på barn, uansett hvor de skulle befinne seg i en utviklingsprosess, vil vi lettere kunne opprettholde en glede hos demved å lære nye kunnskaper og ferdigheter. HVORFORENNYRAMMEPLAN? EriksenØdegaard ledet arbeidetmed forslag til revidert ram- meplan som ligger ved saken når Kunnskapsdepartementet nå former sin barnehagepolitikk. En revidert rammeplan blir antakelig gjeldende i løpet av neste år. Hvorfor en ny rammeplan? – Ved store samfunnsutfordringer, en sektor i rask vekst og ny kunnskap var det nødvendig med en gjennomgang av rammeplanteksten.Mange har strevetmed å forstå dannings- begrepet. Den eksisterende rammeplanen knytter danning sterkt til læring , og det er etter min mening for snevert. En

–Da regjeringennedsatte rammeplangruppen for å revidere rammeplanen, så nedsatte den en gruppe der alle medlem- mene hadde et innenfraperspektiv på barnehagen, påpeker hun. – I gruppen satt førskolelærere, barnehageforskere, en kommunal oppvekstsjefmed stort barnehageengasjement, og en representant forUtdanningsforbundet somogså er tidligere førskolelærer. De nedsatte også en stor referansegruppe fra barnehager og andre deler av sektoren. Kunnskapsdeparte- mentet har også opprettet en database for barnehageforskning. Slike eksempler tar jeg som et tydelig signal om verdsetting av ny norsk barnehageforskning. BARNEHAGENPÅEGNE OG IKKE SKOLENS PREMISSER EriksenØdegaard ser det slik at vi lever i en brytningstid. Den norske barnehagen og dennorske forskningen vektlegger barns rettigheter og den demokratiske inngangen til barnehagepe- dagogikken. Ideen om den norske eller nordiske modellen står sterkt i norsk barnehagetradisjon, samtidig som denne ideen brytesmot ideer, tradisjoner ogmodeller fra bådeUSA, Australia, Asia og også deler avEuropa. I store deler av verden knyttes mandatet til et forhåndsdefinert skoleforberedende innhold mer enn en allmennpedagogisk idé om den gode barndom. I den norske barnehagemodellen har det vært en

22 | første steg nr 1 | 2015