Første Steg nr. 1-2015

FRILEIKOGSANG Barnehagehverdagen var stort sett en dans på roser. – Jeg kan bare huske at jeg gledameg til å gå i barnehagen. Jeg hadde ei god venninne der, vi er forresten fortsatt venner, forteller Berger. Det var mye frileik, men hun husker også at hun likte veldig godt når de sang sammen i barnehagen. –Ganske rart egentlig, for jeg kan ikke synge. En gang mista hun en øredobb mens hun var ute og akte. Det husker hun fordi det var vondt, og fordi øredobben ble fun- net igjen neste sommer. Av en eller annen grunnminnes hun

også at de skulle lage adventslys: – Jeg tror jeg husker det fordi det var så kjede- lig. Bare gå rundt i kø, dyppe lyset, og så en ny treg runde rundt… Det var mange turer og utflukter i barnehagen. Hun husker at de aktemye omvinteren. Det er ikke så greit å huske omskiturene varmed barnehagen, eller om det hun husker er turer med forel- drene. De tok Tora og storebroren Lars, som fortsatt er aktiv skiskytter, med på skiturer fra tidlig alder. VM-PROSJEKTSTILLING – Hvordan vil du beskrive deg selv som liten? – Jeg var stille og beskjeden, men hjemme i trygge omgivelser kunne jeg også være ganske temperamentsfull. Og jeg var og er ganske sta, sier Berger, som sier at det kan gå en stund før hun sier fra hvis hun reagerer på noe. Men hun kan også være klar i sin tale når hun blir terga nok. BrorenLars vet hvordan det gjøres. Tiden som har gått siden hun sluttet somaktiv, har vært et lenge etterlengtet pustehull. Hun har fått gjort mye av det hun har savna i årene som aktiv. Neste år er det verdensmesterskap i skiskyting i Oslo. I den forbindelse er Berger ansatt i en prosjektstilling i Skiskytterforbundet. Hun arbeidermed rekruttering av barn og unge. Hun har også oppgaver knyttet til juniorjentene innenfor sporten. Skiskyting stiller spesielle krav til foreldrene. På grunn av våpenbruk må de delta på alle treninger og turer helt til ungene er fylt 16 år. Samtidig skaper dette et veldig tett og godt sosialt miljø familiene imellom. Berger forteller at hennes foreldre er veldig glade i dette miljøet. ÅFINNENOEDUTRIVESMED – Nå som jeg er gravid, gleder mora mi seg og sier at det er håp om at hun kan fortsette å være en del av dette miljøet Tora Berger, skiskytterdronningen, slik mange kjenner henne fra tv-overføringene fra de store mesterskapene. Her er hun i aksjon i et verdenscuprenn i Ruhpolding i Tyskland 13. januar 2013, et renn hun for øvrig vant (foto: Terje Bendixby, NTB Scanpix).

Tora Berger betegner seg selv som beskjeden og sta – egenskaper hun har båret med seg helt fra barnehagetida (foto: Bente Bolstad).

i lang tid framover. Men da sier jeg at det jo ikke er sikkert at ungen min vil bli skiskytter. Jeg synes det er riktig å gi ungenemulighet til å bli kjentmed en sport.Men det viktigste er jo at de driver med noe de synes er artig. Det har jeg alltid gjort, sier hun. Noe supertalent i skiskyting mener Berger bestemt at hun ikke var. Hun vis- ste ikke at hun skulle bli skiskytter før hun var 17–18 år og begynte på idretts- linja på Meråker videregående skole. – Jeg tenkte ikke på resultater heller. Men på idrettslinja måtte jeg sette meg egne mål, og jeg satte meg som mål å vinne gull i OL. Det oppnådde jeg i 2010. KUNSTENÅBLI GOD Berger forteller at hun har arbeidet vel- digmyemed bestemte ord og tanker for å kunne skru på de rette knappene og prestere best mulig. I en periode hadde hun problemermed den venstre armen. I tankene sendte hun armen på ferie. Det funka. – Skiskyting har vokst til å bli en veldig populær publikumsidrett. Som tilskuere opplever vi kontrasten: Utøverne skal løpe så fort de kan i sporet, og så skal de stå fjellstøtt og skyte blink. Hvordan får dere det til? – Du må være helt fokusert på øye- blikket. Vi jobber jomed to ting under et løp, det er riktig, men vi kan bare gjøre en ting av gangen. Når det gjelder å holde børsa støtt, så er det en treningssak, sier Tora Berger somsier at nå gleder hun seg til å kunne videreføre egne erfaringer til nye generasjoner.

første steg nr 1 | 2015 | 25