Første Steg nr. 1-2015

Ray Davies på scenen på Roskilde-festivalen i 1972 (NTB-foto).

DAVIES’ ROUSSEAUIANSKEBILDE I Schoolboys inDisgrace møter vi allerede i sangen Schooldays forestillingen omat tiden på skolen burde være de lykkeligste i ens liv. Lykken rives etter hvert brutalt ned ved at elevene møter en sadistisk rektor somutøver råmakt overfor elevene: «Dere lytter ikke til det jeg har å si, dere tror dere bare kan gå rundt her og slenge. Da gjør dere en stor feil og det skal dere finne ut på den hardemåten.»Det vonde høydepunktetmøter vi i Headmaster hvor rektor viser ut en gutt fordi han har hatt et romantisk stevnemøtemed enmedelev.Men først blir gutten

ydmyket og brutalt straffet foran resten av elevene. Gjennom slike erfaringer bygger Flash opp «en hard og bitter karakter» somforteller hamat han «alltid vil slåss for det han ønsker seg, uansett». Han blir etter hvert et «masseprodusert fabrikkfôr», en sympatisk kjeltring; han blir, som Davies skriver, en av velferdsstatens outsidere i et samfunn som gjennom ulike former for maktutøvelse «styrer hans kropp og sjel». Flash blir en fattiggutt somaldri fårmulighetene til å reali- sere sine små drømmer. Ingen ser ham. Tidlig i operaenmøter vi også Jack The Idiot Dunce , en skjeløyd gutt med «taxidør-



første steg nr 1 | 2015 | 27