Første Steg nr. 1-2015

sorteringen gjør at det blir litt fristende å ta det og holde på med det, som en av dem sier. Noen ganger kan det å skrive fine bokstaver være viktig for barna (Hopperstad et al. 2009). Praksisenmed ikke bare å kvesse, men også sortere tegne- og skriveredskapene etter farge, imøtekommer og gir legitimitet til en slik estetisk orientert skriveinteresse blant barna. Som materialforvaltere tenker barnehagelærerne også gjennom hva slags papir de skal tilby barna å skrive på. De begrunner dette med at papirets format eller tykkelse ikke er likegyldig. Et stikkord for denne delen av materialforvalt- ningen er, i følge mine informanter, variasjon, at det ikke er den samme typen papir alle dager, hele året. Det trengs et mangfold av papirkvaliteter for å kunne imøtekomme de ulike barnas engasjement i skriving. Hvitt papir i A4-format er alltid tilgjengelig, forteller alle tre. I tillegg varierer demed for eksempel papir i A3-format, de deler A4-papiret imindre styk- ker eller legger frem ekstra tynt papir. Papiret er underlaget barna formulerer seg på, og ulike typer papir inviterer til og muliggjør ulik aktivitet. Er papiret stort, kan barna forme store bokstaver eller skrive og/eller tegnemye. Er papiret tynt nok, kan de legge det over en bokside og kopiere tekst omnoe som opptar dem. Barnas skriveengasjement harmed andre ord en materiell side også, som barnehagelærerne ivaretar med sin omtanke for papiret. En av informantene forteller at hun legger fremkonvolutter sombarna kan ta i bruk omde vil. Hun ser at dette avstedkom- mer en ivrig produksjon og overlevering av brev blant barna. De tegner og/eller skriver, bretter sammen tegningen og legger den i konvolutten, skriver – med eller uten hjelp – navnet på

den heldigemottaker utenpå konvolutten og overleverer den. «Jeg har fått mange, jeg altså. Så lager de kanskje til andre barn på barnehagen eller til styreren eller… De springer og legger det på plassene til barna… også legger de dem på plas- sene til hverandre… og de blir glade når de får brev også da.» Når vi skriver er det svært ofte fordi vi ønsker å ha kontakt med andre og etablere eller bevare sosiale relasjoner – for eksempel ved å sende et brev. Vi bruker skriving for et sosialt formål, for å vise andre at vi setter pris på dem, tenker på dem og ønsker å ha kontakt med dem (Smidt 2011). Tilgang til konvolutter gir barna gode muligheter til å oppleve nettopp dette – til å kjenne gleden ved å «sende» noen et brev og selv å få et. UTSTYREDETFYSISKE MILJØETMEDNAVNESKILT Den tredje arbeidsmåten er å utstyre det fysiske miljøet med navneskilt av ulike slag. En av informantene forteller at de har hengt opp store, utklipte hus i papp med barnas navn og fødselsdato. Disse «bursdagshusene» (Maagerø 2013) henger i garderoben og hvert barn har et eget «hus». Dette vil nok være kjent for mange barnehageansatte. Barnehagelæreren i min studie sier at hun rett som det er ser at barna står foran «bursdagshuset» sitt og gransker det, og at ungene bruker husene med navn på som støtte i sin egen skriving. En annen barnehagelærer forteller at de har hengt opp solide navneskilt i tre sombarna kan ta ned fra veggen. Det gjør de ofte, forteller hun: «Også ser de på det (navnet) og så bruker de det og skriver på tegningene sine.» Mine informanter forteller også omklistrelappermed bar- nas navn somer festet til bordene for åmarkere spiseplassene og som barna ser på for å skrive. Praksisenmed å utstyre det fysiskemiljøetmed navneskilt er interessant og verdifull. Nettopp navnet er ofte det første barn prøver seg frem med å skrive selv. Det er ikke så rart. Som skriftlig uttrykk er navnet et tegn på at man er til og inngår i en sosial sammenheng (Smidt 2013). For små barn er dette nesten en magisk opplevelse (Pahl 1999). Tenk at noen kruseduller, linjer og prikker kan representere dem, bety dem! Opplevelsen av navnets «magi» motiverer barna til å prøve å forme det selv. Det blir et identitetsskapende prosjekt der barna så å si «skriver frem» seg selv på papiret (Hopperstad et al. 2009). Ved å skrive navnet sitt kan barna dessutenmar- kere eierskap til det de lager, og det kan være svært så nyttig å gjøre i barnehagen. Navneskiltenemine informanter fester på vegger og bord, skaper gode vilkår for barnas muligheter til å oppleve navnets «magi». Barna kan granske det og bli kjent og fortroligmed navnets formeller «utseende». Skiltene fungerer også sommodell og skrivestøtte for ungene i prosessenmed å forme de kruseduller og buer og linjer somutgjør bokstavene i navnet deres. Men det er ikke gitt at ulike typer skilt med navn som de voksne har hengt opp eller festet her og der i barnehagen, uten videre fungerer som modell for barnas egen skriving.

Foto: ©ZaZa studio

32 | første steg nr 1 | 2015