Første Steg nr. 1-2015

TRETEMAER DH er uavhengig av tematikk og kan inngå i de aller fleste sammenhenger. I høyere utdanning og i barnehagen vil hensiktenmed å fortelle en historie i en multimodal formvære faglig refleksjon og læring. I henhold til rammeplanen (KD2011) og kompetansestrategien (KD 2013a) skal barnehager være lærende

Den personlige fortellerstemmen, bilder og lyd settes sammen og redigeres ved hjelp av enkle dataprogram 3 . En DH er narrativ (fortellende) og multimodal (en sammensatt tekst). Den er personlig , men samtidig et produkt av en kollektiv prosess. Arbeidet med DH er en kreativ måte å få frametmeningsbærende bud- skap. I utdannings- og læringssammen- heng er re fleksjon en viktig dimensjon ved DH. Refleksjonen knyttes både til utviklingen av fortellingen i forteller- sirkelen og til prosessen med å sette sammen de ulike elementene (fortelling, bilder, lyd) til et multimodal produkt , og til refleksjon i forbindelse visningen og gjenbruk av DH-ene, for eksempel i en personalgruppe, i et foreldremøte eller for en barnegruppe (Haug og Jamissen 2015; Haug, mfl. 2012). Mange vegrer seg for å gå inn i noe som man tror er «veldig teknisk». For meg er det viktig å poengtere at det er ikke først og fremst de teknologiske verktøyene, men den kreative fortel- lerprosessen og den faglige refleksjonen som er det sentrale i DH. Det er fortel- lingen og den personlige bearbeidingen av innholdet i en prosessmed andre, som er den bærende kraften i dennemåten å arbeide på (Haug, mfl. 2012:24). BÅDEBARNOGVOKSNEHAR ETFORHOLDTIL FORTELLING I allesamfunnogkulturerhardet blitt for- talt historier. Gjennom historien bygger vi vår identitet og fortellingen er med på åkonstituerebådebarnogvoksne i verden (ibid.). We want stories. We love stories. Stories keep us alive , sier Joe Lambert (2009:29), leder av CDS i Berkeley. Bir- keland(1997)pekerpåat særligmuntlige fortellinger er en viktig del av små barns tilnærming til å forståverdenogfinnesin egenplass i den.Hunslår fast at fortellin- generbarnsmåteåstrukturereverdenpå. Karsrud (2014) undrer seg også over hva det ermeddenmuntlige fortellingensom fengerbarn, oghvorfordesomkanfalleut til ogmed i høytlesningsstundene, lar seg gripe. Karsrud trekker blant annet fram

intensiteten i den muntlige fortellingen, at dette er noe som skapes der og da i et samspill mellom forteller og tilhørere. Fortellingens betydning omtales også i rammeplanen (KD 2011), og temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen fastslår at fortellingen er en svært viktigsjanger (tekstform) (Høigård mfl. 2006:35).

©Kristin Holte Haug. We want stories!

Det vi gjør i digital historiefortelling er å sette fortellingen inn i et moderne tekstuttrykk, der fortelleren bruker bilder, lyd og andre multimodale virke- midler for å skape en meningsfull fortelling – for seg selv og andre. I vårt DH-prosjekt har vi sett fortellergleden hos barnehageansatte og studenter, og entusiasme deres for å presentere sin fortelling som et multimodalt produkt. I studentdelen av prosjektet vårt rap- porterer studentene, som lagde digitale fortellinger sammen med barna, den samme entusiasmen hos dem (Haug og Jamissen 2015). Barli konkluderer i sin masteroppgave Småbarn og digital kom- petanse (2013) med at barna gjennom å lage digitale fortellinger får øvelse i enny måte å skape og kommunisere digitalt og gi uttrykk for egen interesse (selvrepre- sentasjon), og at produksjon av digitale fortellinger har et stort potensial når det gjelder å utvikle småbarns digitale kompetanse.

organisasjoner. Personalets kompetanse er nøkkelen til kvalitet i barnehagen og den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen (KD 2013b). Nedenfor presenterer jeg kort tre eksempler på digitale fortellinger som kan bidra til refleksjon, kvalitet og læring i det løpende arbeidet i barnehagen. De tre anvendelsesområdene utdypes i boken Se min fortelling hvor de digitale fortellingene også er lenket opp og kan ses i sin helhet (Haug og Jamissen 2015). Pedagogisk dokumentasjon: Yvonne Frankrigs DH «Synlig lytting» (2013) handler om dokumentasjon og peda- gogisk dokumentasjon i barnehagen. Gjennom fortellingen, bildevalgene og bakgrunnsmusikken slår hun fast at barnehagen dokumenterer mye, ikke minst med fotografier, og den diskute- rer hvordan bilder blir tatt vare på og brukt i barnehagen. Studenten spør hva pedagogisk dokumentasjon er . Yvonnes

3 De vanligste programmene er Windows Movi- emaker for PC og iMovie for Mac/iPad.



første steg nr 1 | 2015 | 37