Første Steg nr. 1-2015

arbeid kan ses på somhennes individu- elle læringshistorie om et viktig barne- hagefaglig tema og hvordan hun bruker arbeidsmåtenDH til å øke sin forståelse av dette tema. Samtidig har hun med bakgrunn i barnehagens dokumenta- sjonspraksis, slik hun har observert den, enmålsetting omå endre denne praksi- sen. Ved at hun løfter fortellingen sin til refleksjon i egen personalgruppe bidrar fortellingen hennes også til barnehagens kollektiv læring. Barns medvirkning: Til tross for nasjonalt og internasjonalt lovverks tydeliggjøring av medvirkning kan det være utfordrende å konkretisere barns medvirkning i barnehagehverdagen. Erin Olasons DH «Mamma var en fugl» (2012) viser hvordan DH er en egnet arbeidsmåter. Den tar utgangspunkt i en barnebok som handler om når foreldre til små barn dør. Inspirert av boken dik- tet barna en egen fortelling i samarbeid med den voksne som støttende stillas. Barna forhandlet om fortellingens inn- hold, som vokste fram i en vekselvirk- ning mellom fortelling og produksjon av de visuelle virkemidlenemed bruk av papir, papp, farger, saks, lim og utklipp. Fortellingen egner seg for eksempel som utgangspunkt for refleksjon i personalet. Kvalitetsutvikling gjennomaksjons- forskning og digital historiefortelling: Som del av et aksjonsforskningspro- sjekt i barnehagen lagde Golan Hejri DH-en «En vanlig dag i barnehagen» (2013). I barnehagen som lærende orga- nisasjon er læring knyttet til endrings- prosesser der læring skal bidra til ny kunnskap om praksis (Bøe & Thore- sen 2012). DH-en tar utgangspunkt i utfordringer i garderoben i barnehagen. Studenten beskriver med ord og bilder hvordan barna har forskjellige behov og at det kan være vanskelig å møte og se alle. Studenten ønsker å undersøke muligheten for å legge til rette for bedre kommunikasjon med det enkelt barn. Fortellingen kan f.eks. brukes i barnehagers arbeid med endrings- og fornyingsprosesser.

©Grete Jamissen. Et storyboard gir oversikt og er nyttig i planlegging av hvordan de ulike delene skal settes sammen til en digital historiefortelling. Kolonnen til venstre angir vanlige dramaturgiske virkemidler i en fortelling.

DH I ENTRAVEL BARNEHAGEHVERDAG

og siste samlingen var forbeholdt siste «finpuss» på det digitale produktet, samt premieren. Her ble alle DH-ene vist og kommentert. Som ledere avworkshopen ga vi i hver samling korte teori-input om DH, spesielt omkring det å skape en fortelling gjennom dramaturgiske virkemidler og om det å velge og bruke bilder ogmusikk. Som inspirasjon viste vi et par digitale fortellinger i hver sam- ling. Lederens primære oppgaver i en DH-workshop er å lede fortellersirkelen og veilede i skriveprosessen ved utvik- lingen av fortellingen, samt gi teknisk assistanse ved behov. LEDELSEOGLÆRINGSKLIMA I våre tre prosjektbarnehager identifi- sertemin kollegaGrete Jamissen og jeg to forhold som var viktige for en vellyk- ket gjennomføring av DH: Betydningen av struktur og ledelsesforankring og at det er et klima for læring i barne- hagen. Lederens ansvar i barnehagens læringsprosesser understrekes både i de offentlige styringsdokumentene og har støtte i faglitteratur. Viktigheten av at barnehagen har et godt klima for læring tas opp både i eldre litteratur (for eksem- pel Ekholm og Hedin 1993) og i nyere forskning om læring på arbeidsplassen (for eksempel Eraut 2010). Vi erfarte positive ledere som orga- niserte slik at medarbeiderne fikk den

Hvor mye tidmå barnehagene sette av? DH-workshopen ble i våre prosjekt- barnehager gjennomført som fire halvdagsmøter á ca. tre timer i hver av barnehagene. I tillegg hadde vi et informasjonsmøte på én time i forkant avworkshopen. Det betyr at hver barne- hage brukte om lag 13 timer til dette prosjektet. Andre barnehager kan ha behov for å organisere det på en annen måte. I vårt møte med barnehagene i forkant av workshopen var det nettopp hvordan enworkshop kunne passes inn i den daglige driften av barnehagen som ble tematisert. Hva skjedde? Rammen for denne artikkelen tillater ikke at jeg går i dyb- den, men kun gi et innblikk over hvordan vi gjorde det, for å gi noen ideer til hvor- dan det kan overføres til egen barnehage. I den første samlingen fokuserte vi på deltakernes utvikling av fortellingene. Fortellersirkelen, hvor de delte og fikk respons på egne fortellinger, var her sen- tralt. Den andre samlingen dreide seg om fullføring av fortellingen, innlesing av fortellingen, fokus på bilder og lyd og utvikling av storyboard (dreiebok), som er en plan for produksjonen. I den tredje samlingen var fokuset produk- sjon; å sette fortellingene satt sammen til et multimodalt produkt. Den fjerde

38 | første steg nr 1 | 2015