Første Steg nr. 1-2015

nødvendige støtte og tid til å delta i prosjektet, for eksempel ved at kolleger fra andre avdelinger dekket opp for prosjektdeltakerne. Der styrerne selv ikke hadde anledning til å delta i selve workshopen og lage sin egen fortelling, opptrådtede likevel somstøttende ledere som viste stor interesse for prosjektet. Alle bidro aktivt i refleksjonssamtalen i forbindelse med premieren (Haug og Jamissen 2015). DHERGØY! DHer en relativt ny arbeidsmåte i barne- hagesammenheng, og i prosjektet vårt har vi sett at den er mulig å kombinere med allerede kjente tilnærminger til kvalitets- og kompetanseutviklings- arbeid i barnehagen. DH tilrettelegger for faglig refleksjon som kan bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Digital historiefortelling er i tillegg en konkret tilnærming til barnehagers utfordringer med digital kompetansebygging og etablering av digitaldidaktisk kompetanse. Det er en inspirerende måte å bruke digitale verktøy ogmedier i pedagogisk sammen- heng og tilrettelegge for barns digitale danning. Når studenter, barnehageansatte og barn arbeider sammen om utvikling av DH, kan det også bidra til å knytte tettere bånd mellom barnehagelærer- utdanningen og yrkesfeltet – ikke bare i arbeidsplassbaserte utdanningsløp, men også i heltids- og andre deltidsprogram. REFERANSER Barli , K.S. (2013). Småbarns digitale kompetanse. Produksjon av digitale fortellinger på nettbrett. Oslo: Masteroppgave UiO. Birkeland , T. (1997). Om forteljekompetanse hos førskolebarn. I: Birkeland, T. og Risa, G. (red.) Barns kultur. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. Bøe , M. og Thoresen, M. (2012). Å skape og studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Ekholm , B. &Hedin, A. (1993). Det sitter i veg- gene! Barnehageklimaets betydning for barns og voksnes utvikling. Oslo: Ad NotamGyldendal. Eraut , M. (2010). Knowledge, Working Practices and Learning. I: Billet, S. (red.). Learning through Practice. Professional and Practice-based Lear- ning (s. 37-58). Dordrecht: Springer Netherlands. Frankrig , Y.E.K. (2013). Synlig lytting. Digital historiefortelling lagd i prosjektet. Haug , K.H. og Jamissen, G. (2012). Digital histo-

©Cappelen Damm Akademisk. Utsnitt omslag, Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen .

Karsrud , F.T. (2014). Muntlig fortelling i barne- hagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen DammAkademisk. Kunnskapsdepartementet (KD) (2011). Ram- meplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (KD) (2013a). Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (KD) (2013b). Meld. St. 24 (2012–2013). Melding til Stortinget. Framti- dens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lambert , J. (2009). Digital Storytelling. Cap- turing Lives, Creating Community. 3rd edition. Berkeley CA: Digital Diner Press. Olason , E.E.F. (2012). Mamma var en fugl. Digital historiefortelling lagd i prosjektet.

riefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdan- ningsprogram - redskap for dokumentasjon og refleksjon. Prosjektbeskrivelse. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Haug , K.H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortel- ling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen DammAkademisk (utkommer 1.kvartal 2015). Haug , K.H., Jamissen, G. og Ohlmann, C. (red.) (2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen DammAkademiske. Hejri , G. (2013). En vanlig dag i barnehagen. Digi- tal historiefortelling lagt i prosjektet. Høigård , A. (2006). Språkstimulering i barne- hagen. I: Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2006). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet (s. 13-24).

første steg nr 1 | 2015 | 39