Første Steg nr. 1-2015

Gert Biesta (t.v.) sier at den mest effektive måten å redusere utdanning på, er ved å underkommunisere utdanningens formål. Erik Sigsgaard mener at programstyring fører til en ensrettet utdanningspolitikk. Dion Sommer (t.h.) er uenig i påstanden «tidlig start – tidlig læring», og hevder i stedet at «tidlig start – senere tap». (Alle bilder copyright Første steg)

er Dion Sommer. Han hevder at «jo tidligere man begynner medmålrettet læring, dess dårligere resultater». Han har i en omfattende studie undersøkt 400 internasjonale forsknings- prosjekter, omtalt i boken Læring, dannelse og udvikling . Som- mer sammenligner studier av barn somhar gått i barnehager med høy grad av målstyrt læring, og studier av barn som har gått i barnehagermed større fokus på lek og læring gjennom lek. Sommer viser at i stedet for «tidlig start – tidlig læring», får man «tidlig start – senere tap». En av konsekvensene av formyemålstyring i pedagogikken er blant annet at barna blir mere urolige, mistermotivasjonen for å lære og får prestasjons- angst. Ut fra denne studien kan det se ut somat systematiske voksenstyrte læreprogrammer i tidlig alder er en lite farbar vei. Den innebærer en praksismed testregimer somskal sikre at barna utvikler seg som de skal, før de begynner på skolen. Sommer advarer mot denne pedagogiske retningen. Barna lærer helhetlig, gjennom hverdagens aktiviteter og i leken. ENFORMÅLSPARAGRAFÅVÆRE STOLTAV Tilbake til «Toomuch, too soon». Slagordet for kampanjen er «They’re too young to fail» – «for unge til å mislykkes», altså for unge til å bli påtvunget nederlag. Vi er enige. Vi må unngå å sette opp mål for barn som blir så retningsgivende at barna må måles. Vi ønsker ikke Barnehage-PISA, hvor barn kan score dårlig og utsettes for stigmatisering. I stedet bør barns initiativer danne grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i

barnehagen, fordi vi vet det er initiativene deres som dan- ner grunnlaget for leken, for lærelysten og for deres gryende demokratiske forståelse. «Skal vi leke?» er et spørsmål vi begge har fått enn rekke ganger i løpet av vårt arbeid i barnehager. Gjerne etterfulgt av et yrke, en handling eller en begivenhet. For eksempel: «Skal vi leke sirkus?» Når dette spørsmålet stilles, oppstår kom- munikasjon og muligheter for og læring, ved at vi snakker og forhandler omhvordan vi i alle dager skal stable dette sirkuset på beina. Barn lærer av myriader av hendelser i hverdagen. Vimener formålsparagrafen slik den står i dag, er noe både norsk barnehage og skole bør være stolte av. Den utgjør et grunnlovsfestet fundament for hvilke verdier vi ønsker at skal bæres frem i samfunnet vårt. Det er ikke snaut, for å si det sånn. Vi ønsker derfor en debatt om barnehagen som utdan- ning velkommen. Når barnehage endres i form og innhold, og framtidspresset øker, må barnehagelærere selv reflektere over sitt faglige ståsted – filosofisk, psykologisk og pedagogisk. Det er ingen som ønsker seg for mye, for tidlig. Derfor bør det vi gir barna våre heller være akkurat passe, i rimelig tid.

første steg nr 1 | 2015 | 41