Første Steg nr. 1-2015

Henriksen , J.O. og Vetlesen, A.J. (2006): Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akade- misk, 3. utgave. Johannesen , N. (2013): Tvil somdrivkraft. Tids- skrift for Nordisk barnehageforskning, vol. 6, 11, 1-17. Hentet fra http://www.nordiskbarnehageforskning. no/ Kaufmann , G. og Kaufmann, A. (2009): Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget, 4. utgave. Korsvold , Tora. (2011) (red.): Barndom – barne- hage – inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. Kristiansen , T. (2011): Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I: V., Glaser., K.H., Moen., S., Mørreaunet. og F., Søbstad. (red.): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barne- hagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet . (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Leer -Salvesen, P. (2002): Profesjonsetiske perspektiver. Overordnet kodeks eller lokale løsninger. I: B., Nylehn. og A.M., Støkken. (red.): De profesjonelle: relasjoner, identitet og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Levinas , E. (1996): Totalitet og uendelighed. København: Hans Reitzels Forlag. På dansk ved Manni Crone. Løgstrup , K.E. (1982): System og symbol. Viborg: Gyldendal. Løgstrup , K.E. (2010): Den etiske fordring. Århus: Forlaget Klim. Martinsen , K. (1990): Omsorg i sykepleien – en moralsk utfordring. I: K., Jensen. (red.): Moderne omsorgsbilder. Oslo: ad NotamGyldendal. Meyer , E.S. (2005): Pedagogisk lederskap i barne- hagen. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave. Pape , K. (2013): Jakten på den gode barndom. Lekende og inkluderende miljøer i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. Reindal , S.M. (2012): Bildung, the Bologna Process and Kierkegaard’s Concept of Subjective Thinking. Hentet fra http://link.springer.com/ search?query=solveig+m+reindal Tholin , K.R. (2008): Yrkesetikk for førskolelæ- rere. Bergen: Fagbokforlaget. Tholin , K.R. (2013): Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Vetlesen , A.J. og Nortvedt, P. (1996): Følelser og moral. Oslo: Ad NotamGyldendal, 2. utgave.

skjeringspunktet mellom barn og med- arbeidarar er å skapa kritisk refleksjon kring praksis. Alle skal vite kven vi er her for og kvifor. Praksis skal byggja på ei fagleg forståing. Målet er ikkje å vere einig i alt, men skapa forståing, med utgangspunkt i lovverk og rammeplan. Spørsmålet er om praksis byggjer opp om dei verdiane som ligg til grunn for barnehagen, eller ikkje (Pape 2013:29, 135-136). I refleksjonen må vi bryte ned ord, omgrep og situasjonar, kva betyr dei i møtet med barna? Dette kan gje oss eit meirmedvitent forhold til orda, omgrepa og situasjonane som vi snakkar fint om i planar. Vi må ta ord som likeverd og inkluderande fellesskap ned på eit prak- tisknivåog reflektereovermeiningamed dei. Johannessen (2013) viser korleis barnehagelærarar tør å vere kritisk til eiga tenkingogpraksis. Det handlar ikkje omkvavi veit eller kan,menat vi ikkje all- tidveit sikkert i situasjonen (s. 12). I dette må vi inkludere medarbeidarane, slik at ogsådei får eit eigarforhold til prosessen. Pedagogisk leiarmå spørje seg når det å leie refleksjonen går over til å verte eit overtramp; allehar eit privat område som vi helst held for oss sjølv, noko Løgstrup (1982) kallar urørlighetssonen (s. 163). Omvi trer inn imedarbeidarane si urør- lighetssone, kan vi gjeremeir skade enn godt; då er det naturleg å yta motstand (ibid.). Pedagogisk leiarmå vise respekt UTGANGSPUNKT FORREFLEKSJON

for og verte kjent med medarbeidarane sine haldningar og verdiar, intensjonar og mål for arbeidet (Meyer 2005:121). Medarbeidarane skal oppleve å vere del av eit fellesskap. Samstundes må peda- gogisk leiar gjennom ei anerkjennande haldning vegleie medarbeidarane mot ein praksis som anerkjenner barn sin subjektivitet, om rådande haldningar og verdiar strid imot. Dette er ein hårfin balanse (Brunstad 2009:33); løysinga er at vi held oss til saka (Løgstrup 1982:161- 163; Christoffersen 2011:92). LITTERATUR Bae , B. (1992): Relasjon som vågestykke – læring om seg sjølv og andre. I: B, Bae. og J.E., Waastad. (red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Bae , B. (1996) (red): Det interessante i det alminne- lige – en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk Forum. Bae , B. (2009): Å se barn som subjekter – noen konsekvenser for oppvektsarbeid. I: S., Mørreau- net, V., Glaser, O.F., Lillemyr. og K.H., Moen. (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjarte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. Bae , B. (2012) (red.): Medvirkning i barne- hagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Barsø , L. (2013): Barnehagelæreren som leder. Å lede vaksne i arbeid med barn. Oslo: Kommuneforlaget. Bergem , T. (2011): Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brunstad , P.O. (2009): Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk. Børhaug , K., Helgøy, I., Homme, A., Lotsberg, D.Ø. og Ludvigsen, K. (2011): Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Christoffersen , S.A. (2011) (red.): Profesjonsetikk. Ometiske perspektiver i arbeidet medmennesker. Draugsvoll , K.I. (2012). Styrar sitt etiske ansvar i barnehagen. Masteravhandling i pedagogikk med vekt på pedagogisk leiing. Sandviken: NLA Høgskulen.

48 | første steg nr 1 | 2015