Første Steg nr. 1-2015

Økonomispalten

JANMØNNESLAND (jmoenn@online.no) er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).

Budsjett og forlik – effekter for barnehagene

Budsjettforliket i Stortinget gir kutt i kommunenes frie inntekter og i midlene til kvalitets- og kompetansetiltak – også i barnehagene.

inntektsvekkelsen som gjør at budsjet- tet for 2015 viser en viss forbedring. Ser en på utviklingen fra 2013 til 2015 samlet, ser en at underfinansieringen videreføres. ENDRINGER I FRIE INNTEKTER Understortingsbehandlingenbleramme- tilskuddene økt med 560,7 millioner kroner. Samtidig ble de kommunale skatteinntektene redusert med 855 millioner kroner. Resultatet ble en reduksjon i frie inntekter på 195 millioner kroner sammenliknet med regjeringens opprinnelig forslag. Økt minstefradrag, økt gavefradrag, forbedret overgangsordning for beskat- ning av uføre og videreføring av klasse 2, er blant de elementene som bidrar til redusert skatteinngang. Økt bunnterskel for reisefradrag og økt normrente trek- ker i motsatt retning. Økningen i rammetilskuddene er knyttet til en rekke innsatsområder. Når inntektene er frie, er det imidlertid opp til kommunene hvordan en vil bruke pengene. 207millioner av økningen erment til en vekst på 2600 nye barnehageplasser ogmer fleksible opptak. Dersompengene virkelig havner i barnehagesektoren, er dette en åpenbar positiv satsing. Kom- munene er imidlertid ikke forpliktet til å

Min artikkel i Første steg nr. 4/2014 ble skrevet etter at statsbudsjettet for 2015 var lagt fram, men før budsjettforliket i Stortinget. Forliket medførte viktige endringer på flere punkter. I denne artikkelen viser jeg hvordan budsjettforliket påvirker barnehage- sektoren, og dermed hvordan tallene fra min artikkel i forrige nummer blir noe endret. ØKONOMISKERAMMER Det er de frie inntektene (skatt pluss rammetilskudd) som finansierer kom- munale og private barnehager, i tillegg til foreldrebetalingen. De frie inntektene finansierer også det øvrige kommunale tjenestetilbudet. Når inntektsveksten ikke holder trittmed utgiftsbehovetmå kommunene stramme inn. Hvilke tje- nester dette går ut over, har de «frihet» til å bestemme lokalt. Utgiftsbehovet til de befolknings- rettede tjenestene (barnehager, skoler, eldreomsorg, etc) endres i takt med endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. I hovedsak har de frie inntektene holdt trittmed denne

behovsveksten. Fra 2012 av har dette stagnert slik at korrigert for befolknings- endringer har de frie inntektene stått tilnærmet stille, ref. figur. Så er det en del andre utgifter som også må dekkes av de frie inntektene. Pensjonskostnadene har økt langt ras- kere enn de frie inntektene. Det skyldes økte reservekrav og i mindre grad økte pensjonsutbetalinger. Figuren viser utviklingen når en også korrigerer for den veksten i pensjonsutgiftene som overstiger normal lønnsutvikling. Lang tids underfinansieringmedfører økende gjeld og i sin tur økende gjelds- kostnader. Korrigerer en også for den renteøkningen dettemedfører for kom- munene, ser en av figuren at en kommer i minus. I 2014 fikk kommunene lavere skat- teinntekter enn forventet. Det ga et inntektstap på 900 millioner kroner. Resultatet har vært en lang rekke inn- stramminger i tjenestetilbudet i form av lavere lærerdekning, redusert beman- ning i kommunale barnehager samt økt press for privatisering, pluss svakere innsats i eldreomsorgen. Det er denne

54 | første steg nr 1 | 2015