Første Steg nr. 1-2015

STERKEREREDUKSJON I OFFENTLIGADMINISTRASJON Et nytt initiativ i regjeringens budsjett- forslag var at alle driftspostene på stats- budsjettet ble kuttet med 0,5 prosent. Det skjer slik at en først gjør en ordinær budsjettvurdering av hvor mye de ulike postene skal økes eller reduseres, deret- ter kutter en beløpet med 0,5 prosent. Tanken er at det skal generere en effek- tivisering som ellers ikke ville funnet sted. Måles effekten ved oppgaver per utgiftskrone vil dette fungere, og det kan utvilsomt føre til mindre byråkrati i form av færre årsverk per oppgave. Resultatet kan lett bli lengre saksbehandlingstid og reduksjon i kvaliteten på arbeidet, heller enn reell økning i effektiviteten. I budsjettforliket syntes en dette var en god måte å finansiere utgiftstiltak på. En økte derfor innstrammingen fra 0,5 til 0,6 prosent. Her kan en se for seg en trivelig framtid hvor nedskjæring i offentlig administrasjon kan brukes som en Sareptas krukke til å finansiere alle gode tiltak en kan komme på. Byråkrati kan være så mangt, og det kan også begrepet driftsutgifter. Blant de enheter somrammes og somhar rele- vans for barnehagesektoren, kan blant annet nevnes Utdanningsdirektoratet, foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene, spesielle driftsutgifter i barnehagene, spesielle driftsutgifter til barne- og ungdomstiltak, etc. Under posten «Spesielle driftsut- gifter barnehagene» var 98 prosent av bevilgningen i 2013 brukt til kvalitets- tiltak for barnehagesektoren. De var innrettetmot å heve kompetansen blant de ansatte i sektoren og å rekruttere kva- lifisert personell, herunder lederutdan- ning for styrere. Dette er en budsjettpost somhar økt vesentlig de siste årene for å styrke kompetanse og kvalitet i sektoren. Denne type «byråkrati» vil ennå bremse med ren ostehøvelteknikk. Vi ser også at samarbeidspartiene overbyr regjeringen i dette oppbremsingsarbeidet.

Frie inntekter korr. for oppgaveendringer, kommunesektoren Faste priser. Indeks =

realvekst frie inntekter

ds, korr befolkning

ds, korr bef+pensjonkost

ds, korr bef+pensjon+gjeldskost

ØKTEØREMERKEDETILSKUDD Budsjettforliket gir kommunesekto- ren nye eller forsterkede øremerkede tilskudd på i alt 971 millioner kroner 1 . Dette er midler en får bare dersom en gjennomfører tiltaket som tilskuddet gjelder. Slik sett kan en si slike tilskudd ikke bedrer kommunenes økonomi. Samtidig øker de den kommunale akti- viteten på prioriterte områder, noe som er udelt positivt. Flere av tiltakene gjelder områder hvor kommunene uansett er ventet å være aktive, for eksempel kollektiv- transport, sykkelveier, etc. Her blir tilskuddene bare utbetalt om det kan vises til en faktisk aktivitetsøkning. Om denne kommer i stedet for en kommune- finansiert aktivitetsøkning, vil det bidra til å lette kommunenes økonomiske situasjon. Et av de tilskuddene som ble styrket er tilskuddet til kommunale innvandrer- tiltak. Posten er økt med 51 millioner kroner som skal gå til utvidelse av for- søket med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer fra lavinntekts- familier.Tilbudeterbegrensettilområder med høy innvandrerandel, men gjelder alle i de områdene som fyller kriteriene. 1 Egentlig 1 071 millioner. 100 millioner er tatt fra de frie inntektene ved at tiltak under rusarbeid er overført til øremerket tilskudd. Korrigert for denne endringen er økningen i øremerkede tilskudd på 971 millionerEndringeneransettsomoppgavekorrigering og påvirker derfor ikke figurens tall for frie inntekter

gjennomføre disse tiltakene og kan fritt bruke midlene i andre sektorer. En del av økningen i rammetilskuddet er kompensasjon for utgifter knyttet til regelendringer. I budsjettforslaget var det foreslått å innføre en nasjonal ordning som sikret at ingen familier skulle betale mer enn 7 prosent av sin inntekt for barnehage- plasser, med virkning fra 1. august 2015. I forliket ble dette endret til en grense på 6 prosent, iverksettelse fra 1. mai 2015, og hvor grensen for samlet familieinntekt ble økt fra 405.000 til 473.000 kroner. Det er gitt en økning på 86,5 millioner koner for å kompensere for denne endringen. Regjeringen forslo å økemaksprisen for foreldrebetaling fra 2405 kroner i 2014 til 2580 kroner i 2015. I forliket ble deler av økningen utsatt. Maksprisen øker til 2480 kroner fra 1. januar og til 2580 kroner fra 1. mai. Det gis økte frie inntekter på 108millioner for å kompen- sere for denne endringen. Når økte frie inntekter går med til å kompensere for slike pålagte utgiftsøk- ninger, bedrer det ikke kommunenes økonomiske situasjon. Slikt kalles for oppgaveendringer. Tallene i figuren ovenfor gir frie inntekter korrigert for slike oppgaveendringer. Den samlede reduksjonen i frie inntekter ved bud- sjettforliket blir ikke 190 millioner, men 362millioner når en korrigerer for oppgaveendringene.

første steg nr 1 | 2015 | 55