Første Steg nr. 1-2015

at barnets virksomhet omfatter tillit og omsorg for oss? Kunnskapomfellesskapog individene i demgir barnehagelæreren et grunnlag for en solidarisk pedagogikk. Begrepet sosial kapital er i økende grad tatt i bruk, med ulike betydninger i offentlig disku- sjon. Det er «samspillet mellom tillit og nettverk som fremmer forutsetninger for kollektiv handling» (Wollebæk 2011, s. 30). Det handler også omå etablere til- litsfulle relasjoner til andre. Analyser av ressurser knyttet til sosiale relasjoner gir ulike innganger til forståelse av sosiale prosesser (Wollebæk2011, Dewey 1944). Den sosiale kapitalen forstås som kol- lektiv ressurs. Den er nødvendig for et demokrati, og må omsettes i handling. Samarbeid omoppvekstvilkår i et lokal- samfunn er et eksempel på kollektiv handling. Det kollektive handlings- potensialet kan synliggjøres som en solidarisk og pedagogisk kraft. Hvordan er vilkårene for utvikling av solidaritet og tillit i dette perspektivet? BARNOGTILLIT Veien inn til barnet i samtid er kronglete. Hvordan vi forstår den veien henger sammen med et historisk perspektiv. Sigurd Hoels skildring av et barneliv i Veien til verdens ende i 1933, er en vei til barnesinnet: «Midt i verden står Anders. Han står imidten av alt. Rundt omkring hamstår alt det andre.Mor og far, Gorine og Embret og Andrea, Tora og Kari og Åse ogKet, sengen, puten, teppet og pot- ten, muren og ovnen og slagbordet og den store klokken som står ved veggen i kjøkkenet hele dagen og sier An-ders, An-ders!» (Hoel1970, s.11). Barnet Anders er i midten av alt, fra sitt ståsted. Han er alene og sammen. Uten følelse av fellesskap, blir verden et vanskelig sted å være: «De nærmeste er de største. Når de går sin vei, blir de mindre og blir borte, unntagenmor. Når mor går, gråter Anders, for han vil ikke hun skal gå. Så kommer Gorine og stel- ler med ham, og mor blir mindre og blir borte» (1970, s. 12). Tillit til menneskene i det nærmeste fellesskapet er livsviktig for barnet. I familien og i barnehagen er tillit et

Om solidaritet somgrunnlag for demokratisk praksis

ADAFRENG (t.v.), SIDSELHADLER-OLSEN og NORA LINDÉN (t.h.)erhøgskolelektorer.FrengogHadler-Olsenhadde artikkelen Barnsretttilmedvirkning–etdemokratiprosjekt påtrykk iFørstestegnr.4/2010,basertpåfunnfraFoU-prosjekter iBergen 2007–2009.Dennekronikkenkanbetraktessomenoppfølgerog byggerblantannetpåFoU-arbeidavseneredato.E-adresser:ada. freng@gmail.com,sidsel.ho@gmail.comognje.linden@gmail.com (privatebilder). Denne artikkelen diskuterer betyd- ningen av solidaritet som demokra- tisk praksis i barnehagen. Empirien hentes fra kvalitative undersøkelser gjennomført av Ada Freng og Sidsel Hadler-Olsen i perioden 2007–2014 med forskningsspørsmålet: Hvordan forstår barnehageledere og lærerut- dannere verdibegreper i barnehagens rammeplan?

Fra undersøkelsens samtaler går det fram at solidaritet er et lite brukt begrep i barnehagen. Med teorier om tillit, sosial kapital og det virksomme liv som overbygning diskuterer vi solidaritet somverdi i barnehagen. En demokratisk praksis lærer barn å tenke for framtid, dele solidarisk og forvalte ressurser bærekraftig.

samfunn med høy grad av migrasjon og internasjonalisering. Solidaritet er avgjørende for endemo- kratiskpraksis i barnehagen, somkrever tillit ogkunnskapomtolking avmotstand. En solidarisk handling kan bli mottatt eller avvist. For et barnsomønsker ådele av sine ressurser, er et tillitsfullt miljø nødvendig for åkunne godta enavvisning. Tillit åpner for at ulike meninger i det samme fellesskapet er legitime. Vi knytter begrepet offentlighet i barne- hagepedagogikk til praktisk handling . Skjervheimdefinerte praktiske handlin- ger som «handlingar i det sosiale feltet, der rettesnora er ålmenngyldige nor- mer» (1992, s 175). Man handler ut fra kjente og allment aksepterte prinsipper, ikke et planlagt resultat. Det er altså en motsetningmellommålstyrt rasjonalitet og prosessorientert demokratiforståelse. Grindheim(2014) sier i avhandlingen Kvardagslivet til barneborgarar : «Der- som kvardagen i barnehagen fyrst og fremst legg til rette for kvalifisering for det beståande, risikerer vi å miste det demokratiske danningsaspektet. Det er BARNEHAGEOG OFFENTLIGHET

grunnlag for samhørighet. Samtidig kreves en kritisk holdning for å forstå om et fellesskap er samfunnsbyggende eller samfunnsnedbrytende. Barne- hagen har en egen stilling gjennomkon- taktmed offentlige og private nettverk i et lokalsamfunn. Barnets univers er større enn det ser ut: «På bortsiden av tunet går veien. Den går ut i verden.» (Hoel 1970, s.14) Barnehagen forebygger utvikling av mistillit. Barns tillit til hverandre og voksne i barnehagen og foreldres tillit til barnehagen er avgjørende for utvikling av positive nettverk i lokalsamfunn. Tillit kan oppfattes som at « noen stoler på noen med henblikk på noe , og tillit er normalt begrenset , betinget og spesifisert» (Grimen 2009 s. 13/14) . Tillit viser seg i personlige forhold og tilfeldige relasjoner, formaliserte og ikke formaliserte. Gode institusjoner har betydning for tillit mellom mennesker, og kan forklare hvorfor nordiske land skårer høyt på generalisert tillit (Skir- bekk ogGrimen 2012). Den generaliserte tilliten knyttes til graden av solidaritet på tvers av økonomiske, etniske, reli- giøse og sosiale forskjeller (Loga m.fl. 2014). Relasjoner endrer seg raskt i



første steg nr 1 | 2015 | 57