Første Steg nr. 1-2015

medvirkning er en viktig del av formålet, og nye perspektiver sombringer barne- hagen inn i offentligheten er relevante bidragsytere til en fornyet pedagogikk. Barnehagelæreren bør forstå kraften i den sosiale kapitalen. I Rammeplan for barnehagen (KD 2013) er det uttrykt at solidaritet er en av flere verdier. Her forlenges linjen fra den første rammeplanen (1995): «Neste- kjærlighet og solidaritet er grunnsteiner i vår kultur.» Samtalene våre omverdier fra barnehagens formål har vist at det tar tid å ta i bruk nye formålsbegrep og gi dem et innhold i pedagogisk praksis. Medvirkning, demokrati og danning er kommet inn i hverdagsspråket, med ulikt innhold. En barnehageleder hevdet at solidaritet er «et stort ord sommå pluk- kes ned. Vi bruker omtenksomhet, det er en kjerneverdi hos oss». Solidaritetsbegrepet omfatter aksept av andres uttrykte tanker og handlinger, men også avvisning når de ikke fungerer samfunnsbyggende. Problem oppstår når grenser mellom byggende og ned- brytende tanker og handlinger skal defineres. Barn kan tenke for framtiden. De kan lære å forstå hvorfor menneskene i verden må ta vare på ressursene på en bærekraftig måte. Dette krever kunn- skap, og det krever solidaritet med det somkan bygges og det somkan fordeles. For å unngå at verdien av solidaritet reduseres, bør den løftes fram for barn og personale i en felles læringspraksis. OPPDRAGELSE TILDELTAKELSE Tolkning av handlinger er avgjørende når ettåringene skal inn i oppdragel- ses- og danningsprosesser (Freng, Hadler-Olsen, Lindén 2014). Dømme- kraft er et godt begrep når handlinger skal forstås og fellesskap skal læres av barn og voksne. Dømmekraften virker i forholdet mellom teoretisk innsikt og praktisk handling. Skjervheim sier: «Spørsmålet er ikkje om ein skal reflektera eller ikkje reflektera, men om vi reflekterer godt eller dårlig, omvi vert ståande i ei blind- gate, eller omvi kanfinne vegen ut av dei

blindgatene vimåtte koma inn i.» (1992) Barnehagelæreren kan la ulike tolk- ninger av samme handling komme fram i samtalermed barn.Makten somutdan- ningen og stillingen i barnehagen gir, til- sier at det må gis nok tid til å tenke over innholdet i verdibegrepene i formålet. En pedagogikk sombygger på at bar- net er et aktivt handlende subjekt i sin egen tilværelse, gir utviklingsmuligheter for barnets danningsprosess i et solida- ritetsperspektiv. Barnet blir subjekt i sin egen læringsituasjon. Vygotskij sier at barnet beveger seg fra en sone, den aktu- elle, hvor barnet behersker oppgaven, til den potensielle, hvor barnet har behov for støtte til sitt mestringsmål (Lindén 2014). Dewey (1974) var særlig opptatt av barns rolle i sin egen utvikling, og erfaringens plass i utdanningen forstått som sosial og kulturell erfaring. DEMOKRATI OG FRAMTIDSPERSPEKTIV Barnehagen har et demokratisk ansvar for å hjelpe barn å utvikle en dømme- kraft sombidrar til å styrke det offentlige rommet og skape reellemeningsbrytnin- ger. Formålsparagrafen gir barnehagen mandat til å lære barn å ta ansvar for framtida. Fagområdene i barnehagens rammeplan har i en solidarisk forståelse betydning for en bærekraftig utvikling (KD2013). En barnehageleder hevdet at «solidaritet også er viktig for framtidige generasjoner». Framtidens rammeplan må skrives med en åpen og solidarisk grunnholdning som viser at forskjellig- het har verdi. Solidaritet skaper gjensidighet og forståelse for at når noe skal fordeles, kan ikke alle få alt. Barnehagebarn skal lære å ta selvstendige valg og erkjenne disse, men barnetmå også lære at en ikke kan velge alt en ønsker. Solidaritet gir med det et grunnlag for felles beslutning og handling. Barns mulighet for reell medvirkning i en demokratisk praksis er nødvendig for å drøfte innholdet i barne- hagens rammeplan og i utdanningen av framtidige barnehagelærere. I pedagogisk arbeid hvor solidaritet er en bevisstgjort verdi, vil det også handle omhva og hvembarna skal være solida-

riskmed. En handlingsrettet barnehage- pedagogikk er i seg selv ikke tilstrekke- lig for å skape et miljø med solidariske kvaliteter. Barnehagepersonalets kunn- skapmå gjøre dem i stand til å skille det instrumentelle fra det dynamiske, og slik gi grobunn for barns medvirkning i en solidarisk kontekst. Solidaritet somverdi skapes gjennom gjensidighet og forståelse av verdien av et fellesskap, av et oss . Når barnet for- står at det er viktig å ta hensyn til andres behov, kan barnehagen nærmere seg et barnedemokrati, bygget på solidaritet og tillit. Sigurd Hoels Anders sto «midt i ver- den», midt blant alle de andre. Fra sitt eget verdenssentrumkan alleAnders’er vokse inn i motsetningsfylte fellesskap på solidaritetens grunn. LITTERATURLISTE Arendt , H.2012, 2.utgave. Vita Activa. Det virk- somme liv. Oslo: Pax forlag. Barne- og familiedepartementet. 1995. Ramme- plan for barnehagen. Oslo: BFD. Dewey , J. 1974. Erfaring og oppdragelse. Oslo/ København: Dreyers forlag. Dewey , J. 1944. Democracy and Education. An Introduction to the Philosophy of Education. New York: The Free Press. FNs konvensjon for barns rettigheter av 20. november 1989 (Barnekonvensjonen). Freng , A. Hadler-Olsen, S. Lindén, N. Solidaritet i barnehagens hverdagsliv 2014. Barnehagen. Tidsskrift for barnehagefolk no. 10/14 Oslo: Sebu Kompetanse. Freng , A. og Hadler-Olsen, S. 2010. Barns rett til medvirkning – et demokratiprosjekt. I Første steg Grindheim , L.T. 2014. Kvardagslivet til barne- borgarar. En studie av barna si deltaking i tre norske barnehagar. NTNU: Trondheim. Hoel , S. 1970. Veien til verdens ende. Oslo: Gyldendal Norsk forlag A/S Utgave 1:1933. Kunnskapsdepartementet 2012. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Oslo: KD. Kunnskapsdepartementet 2013. Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: KD. Loga , J. m.fl. 2014. Fellesskap og forskjellighet – Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn. Oslo: Abstrakt forlag AS. Lindén , N., Moberg, L. 2014. Leik og skapende aktiviteter. Språkstimulering i barnehagen Oslo: Gyldendal Akademisk. Skjervheim , G, 1992. Filosofi og dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget A/S. Vygotsky , L. 1978. Mind in Society. Cambridge: Harvard. Wollebæk , D. og Bock Segaard, S.(red.). 2011. Sosial kapital i Norge. Oslo: Cappelen DammA/S. 4/2010. Oslo: Utdanningsforbundet. Grimen , H. 2009. Kva er Tillit. Oslo: Universitetsforlaget.

første steg nr 1 | 2015 | 59