Første Steg nr. 1-2015

styringssystem». Påstanden brukes for å vise at Prosjekt Oslobarnehagen er forskningsbasert.Mennår det er umulig å finne forskningen, er det også umulig å sette seg inn i hvordan sammenhengen mellom språkkartlegging, rapportering og skoleprestasjoner konstrueres. En ender med å måtte stole blindt på Frost som(somhan selv påpeker) «selvfølgelig [er] inhabil i saken». Det er fristende å bruke Frosts egen «enten – eller, eller både – og»-retorikk: Enten er du for ukritisk bruk av TRAS, eller så har du ikke skjønt noen ting. Men kunne det ikke like gjerne handle om både å se utfordringene med sosial reproduksjon ( joda Frost, jeg er litt orientert i forskningen om sosial utjev- ning), og samtidig forholde seg til barne- hagens nasjonale lov- og planverk? Der Frost etterspørmindre kritikk av grunnlaget for at TRASblir til et verktøy for å fremme en inkonsistent barnehage- politikk, etterspør jeg snareremer kritikk av denne politikken og de (mangelfulle) argumentene den bygger på. Frost hevder at Oslo kommune tar sitt ansvar for sosial utjevning alvorlig.Men om Frost så gjerne ønsker å hjelpe dem med svakest utgangspunkt, hvor er han da når Oslo kommune velger å redusere finansieringen til de spesialpedagogiske kompetansesentrene? Hvor er han når vikarbudsjettene kuttes, og gruppe- størrelsene vokser? Hvor er Frost når kommunen selger sine barnehager slik at dyktige stabile barnehagelærere ikke lenger har råd til å bli værende?Hvor er han når styreren i barnehagene forsvin- ner, så barnehagelærerne ender oppmed mindre tidmed barna fordi de får stadig flere administrative oppgaver (somrap- portering av antall TRAS-kartlegginger til bydel)?

Elin Eriksen Ødegaard ble gjort urett i Første steg nr. 4 i fjor, men herved skulle skaden forhåpentlig være rettet opp (foto: John Roald Pettersen).

Første steg retter I Første steg nr. 4/2014 er professor ElinEriksenØdegaard feilsitert i intervjuet på sidene 8 og 9. Eriksen Ødegaard, som har vært leder i arbeidsgruppen for revidering av Rammeplan for barnehagen, er sitert på at arbeidsgruppa er «skeptisk til å snakke om lek somen del av skoleforbere- dende aktiviteter». Dette er ikke riktig. EriksenØdegaard ønsker å presisere følgende: «Vi foreslår at ‘skoleforberedende aktiviteter’ erstattes av ‘gode sammenhenger fra å være barnehagebarn til å bli elev’. Lek er viktig, ikke bare for de yngste, men også for 5- åringene, derfor foreslår vi at arbeidet med femåringene også skal være basert på en helhetlig til- nærming. Erfaringer de får gjennomå leke vil være en del av det som kan gi barna en god ballast til å møte nye utfordringer i skolen. Vi vil ikke anbefale å lage lekeskoler i barnehagen etter en stereotyp forestil- ling om hva skolen er. Skolen er jo også i endring med rom for helhetlige tilnærminger og der man vil finne ulike former for læringssyn. Selv om lek ikke er det samme som læring, trenger det ikke settes opp som motsetninger fordi barn lærer en hel del når de leker; når de forestiller seg noe, når de prøver ut noe og når de løser problemer av sosial og faglig art for å kunne holde leken gående.» Det er ogsåElinEriksenØdegaard somsitter i redaksjons- rådet til International Journal of Play , ikkeMariaØksnes, som det står i samme reportasje. Red.

Denne svarreplikkens begrun- nelse er Jørgen Frosts (bildet) svar i Første steg nr. 4/2014 på påstander rettetmot Frost i Jon Kaurels kronikk i nr. 3/2014. Frost er professor i spesial- pedagogikk ved Universitetet

i Oslo, medlem av TRAS-gruppen, og medfor- fatter av observasjonsmateriellet til TRAS.

første steg nr 1 | 2015 | 61