Første Steg nr. 1-2015

presise anvisninger på arbeid med den. De går rett på sak: «Første spørsmål er: Hvilke temaer opptar deg? Hvilke er- faringer har du i livet ditt som du kan bruke til å undersøke noe innenfor barnehagefeltet?» (s.13). De anbefaler studentene å velge ut fra noe som de er genuint opptatt av å vite mer om. I de følgende åtte kapitlene presente- res bacheloroppgaver som studentene har skrevet. De er fra ulike fagområder med ulike problemstillinger. Slik har studenter fått publisert sine arbeider og vist hvordan de har løst sine opp- gaver. Hvert kapittel innledes med en kort presentasjon før leseren møter selve bacheloroppgaven. Noen oppgavetitler kan gi smake- biter på bokas aktualitet: Barns estetiske uttrykk av Marianne Olsen, Romslige interaksjonsmønstre mellom voksne og barn i prosjektarbeid i barnehagen? av Vegard Baadstø, og Ettåringers sosiale samspill av Henrik Lefsaker. Alle rede- gjør for sitt utgangspunkt for oppgaven. Oppgavene har noenlunde samme opp- bygning, men med variasjon etter hva slags problemstilling og materiale og teori de har valgt. Med denne komposisjonen av boka vil Kibsgaard og Sæther inspirere ogmoti- vere studenten til selvstendig arbeid, der bacheloroppgaven bidrar til større bevissthet om hvordan en barnehage- lærer kan utvikle profesjonen gjennom å arbeide med sentrale temaer. Dette framholder de på ny med sine sluttord i kapittel 10. Boka er ingen oppskrift, men skal gjennom studentenes egne stemmer, inspirere nye studenter til refleksjon og til å uttrykke sin kunnskap

om barn og barnehage på en faglig god måte (s. 232). SOLIDTEORETISK Dahl Bergslands og Jægers bok har en omfattendeog solid teoretisk tilnærming til bacheloroppgaven. Boka er disponert i tre deler. I forordet og de to innledende kapitlene plasseres utdanningen somen FoU- basert barnehagelærerutdanning. Ivar Selmer Olsen sier i første kapit- tel at bacheloroppgaven «signaliserer en vitenskapeliggjøring av både feltet, utdanningen og profesjonen» (s. 17). Slik jeg leser det, er kapitlet likemye en argumentasjon omkring utdanningens vitenskapeliggjøring, som en presenta- sjon av bacheloroppgaven i rammen av en profesjonsrettet utdanning. Kapitlet ermer en orientering omutdanningens plass innenfor rammen av høyere utdan- ning i dag, enn en hjelp for studenten i arbeidet med bacheloroppgaven. Men å plassere bacheloroppgaven er også et legitimt anliggende. Vitenskapeliggjøringen under- strekes ytterligere i boka med det solide kapitlet «Vitenskapsteori for bachelorstudenter» av Sturla Sagberg. Han viser til at begrepene vitenskap eller vitenskapsteori ikke er nevnt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for bachelorstudenter, de kommer inn først på master- og ph.d.-nivå. De er imidlertid nevnt i retningslinjene for barnehagelærerutdanningen: «I arbeidet med bacheloroppgåva skal studentane få innføring i vitskapsteori og metode.» (Retningslinjene kapittel 4.4, min kursivering.) Sagberg formidler stoffet både sys-

tematisk, klart og leservennlig. Det kan dermed være et kapittel til støtte for fag- lærernes undervisning og veiledning om vitenskapsteori og anvendelsen i opp- gaven. Trolig vil bachelorstudenter som ønsker å strekke seg ut over det vanlige nivået, også ha utbytte av det. Men som en generell del av pensumkan Sagbergs kapittel neppe inngå. Bokas andre del er kapittel 3 «Bacheloroppgaven», og kapittel 4 «Vei- ledning og vurdering». Disse kapitlene går direkte på arbeidet med og sider ved bacheloroppgaven, struktur, pro- blemstilling, kvalitative og kvantitative metoder, og adgang til feltet med blant annet personvern. EN «OPPSKRIFT» Dahl Bergsland og Jæger bygger på flere års erfaring med det de kaller «bache- lorprosessen», som, slik jeg leser dem, er en betegnelse somegentlig angår hele utdanningen, men somved deres institu- sjon får en spesiell vekt det tredje studie- året. Det skjer når de trekker arbeidet med bacheloroppgaven ut i tid, med en «bachelorperiode», der også praksis- dagene inngår. Det avholdes «bache- lorseminar» med «bachelorforedrag» innenfor rammen av et «bachelorpro- sjekt» (s. 52). Slik gir de en «oppskrift» for arbeidet med «bachelorprosessen», som munner ut i bacheloroppgaven. Hensikten er både å sikre profesjonsret- tingen, bidra til studentenes «eierskap» og å skape yrkesstolthet. På sidene 59 og 60 sier de at «pro- blemstillingenfinner sitt utgangspunkt i et tema innenfor det kunnskapsom- rådet studenten har valgt som fordyp- ning tredje studieår». Som en generell anvisning innsnevrer de da studentenes mulighet til valg i forhold til de nasjonale retningslinjene: «Oppgåva skal vere pro- fesjonsretta og byggje på kunnskap frå eitt eller fleire av kunnskapsområda og/ eller fordjupinga.» (Retningslinjene 4.4) Ved at institusjonene fastholder ret- ningslinjenes definisjon, får studentene mulighet til å arbeide med en oppgave innen flere fag og kunnskapsområder, også de som ligger tidligere i studieløpet. 

Foto: © kolidzei

første steg nr 1 | 2015 | 65