Første Steg nr. 1-2015

den andre siden må en se litteraturvalg sammenmedforelesningerogveiledning. Arbeidet med bacheloroppgaven repre- senterer ikke noe nytt. Studenten har i mange år i barnehagelærerutdanningen arbeidet med prosjekter i barnehagen, medproblembasert læring og pedagogisk utviklingsarbeid, der koblingenmellom teori og praksis og profesjonsretting har stått sentralt. Undervisningen i fagene i utdanningen og anvendelsen i praksis har engasjert både studenter, faglærere, pedagogikklærere og praksislærere. I undervisningen på høgskolen har stu- dentenarbeidetmed oppgaver somangår hverdagslivet i barnehagen. Det nye er det formelle grunnlaget for bacheloroppgaven, gitt i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerut- danningen samt Merknad til forskriften og Nasjonale retningslinjer for barne- hagelærerutdanning, med bestemmelser både når det gjelder bacheloroppgavens plassering i utdanningsløpet, omfang og innretning. 2 Når rammeplan for barnehage- lærerutdanningen legger tydeligere vekt på profesjonsretting, har det blant annet fått følger for lærerutdan- ningsfagene somnå er organisert i seks kunnskapsområder. ANMELDERENS BAKTEPPE Barnehagelærerutdanningen er, etter Bolognaprosessen, blitt en bachelorut- danning.Ny struktur i høyereutdanning har tre sykluser: Bachelor (1. syklus), Master (2. syklus) ogPh.d. (3. syklus). Det er spesifiserte krav og nivåer i de nevnte syklusene. Det er disse kravene som er bakteppe for min vurdering av bøkene, nettopp fordi de skal legges til grunn for undervisningen og studentenes arbeid. Når det gjelder de tre syklusene og de generelle kravene, skal den framtidige barnehagelærerenmed fullført bachelor ha bred kunnskap om sentrale pro- blemstillinger, kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger

Dermed kan studentene dramed seg pro- blemstillinger fra hele utdanningsløpet og få enmulighet til å utdype noe somde harmøtt underveis, gjennomarbeidmed bacheloroppgaven det siste studieåret. Andre del av boka til Dahl Bergsland og Jæger ivaretar vesentlige anliggen- der fra grunnlagsdokumentene og gir, bortsett fra organiseringen av prosessen, en teoretisk tilnærming til bacheloropp- gaven. Dermed blir også denne delen både grundig og omfattende. Å finne ut av hva som er anvendelig for en aktuell og begrenset bacheloroppgave blir med denne boka krevende for studenten, slik jeg ser det. Bokas tredje del, «Framtidens barne- hage», kan ses somen idébank. En rekke undervisere presenterer utfordringer fra sine fagområder. Det dreier seg om spesialpedagogikk ved Kjell Arne Solli, digitale verktøy vedMargareth Sandvik, mat ogmåltider vedBritt UnniWilhelm- sen, de yngste barna ved Anne Greve, ledelsesutfordringer vedWencheAasen, naturfaglig innhold i bacheloroppgaven vedRolv Lundheim, og kunstfagene ved Anne Hege Lorvik Waterhouse. Noen henvender seg direkte til studentenmed aktuelle spørsmål, andre presenterer faget uten at forbindelsen til bachelor- oppgaven er klar. Med utgangspunkt i fag synes imid- lertid det relasjonelle i forhold til de lovpålagte oppgavene i samfunnsman- datet, med både etiske og yrkesetiske utfordringer i hverdagslivet, å bli borte. Det gjelder for så vidt begge bøkene. DETKJENTEOGDETNYE Innledningsvis nevnte jeg at å velge pen- sumlitteratur byr på dilemmaer. Ved å lese andre studenters tilnærminger og løsninger når det gjelder valg av pro- blemstillinger, teori og metoder, som i Kibsgaards og Sæthers bok, får studenter belyst arbeidet nært og praktisk. Spørs- målet er om det kan bli for styrende for studentens selvstendige arbeid. En kan også spørre om en kort intro- duksjon til arbeid med oppgaven og henvisning til annenmetodelitteratur vil fungere somen tilstrekkelig veiviser. På

og løsninger både skriftlig og muntlig, mens hun på masternivå skal ha avan- sert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område. Det er først på ph.d.- nivå en skal være i forskningsfronten og beher- ske fagområdets vitenskapsteori. Med en bachelorutdanning skal yrkesutøveren kunne «anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid (….) og treffe begrunnede valg, samt reflektere over egen fagutøvelse». Generelt må en kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver. Undermaster- studiet skal en kunne bruke relevante metoder for forskning og faglig og/ eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte. På ph.d.-nivå kan en «formulere problemstillinger for og planlegge og gjennomføre forskning (… ) på høyt internasjonalt nivå samt håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert praksis på fagområdet» ( se kvalifikasjonsrammeverket). Etter gjennomlesning av de aktuelle bøkene om bacheloroppgaven ble det helt nødvendig å sette seg inn i grunn- lagsdokumentene, men også i bestem- melsene i kvalifikasjonsrammeverket for de tre syklusene. Etter å ha lest begge bøkene, forekommer det meg at Dahl Bergslands og Jægers bok gir bacheloroppgaven en langt større plass og gjør denmer omfattende enn kravene tilsier i de normgivende dokumentene. Boka vil være svært nyttig for alle som underviser i barnehagelærerutdannin- gen, både på høgskolen og somveiledere i praksisfeltet, og bør derfor ha sin plass i enhver lærers bokhylle. Enkelte kapitler vil nok brukes somutdypende litteratur for studenter. Kibsgaards og Sæthers bok vil både motivere og inspirere studenter, og supplert med forelesninger, aktuell metodelitteratur og veiledning hjelpe dem til å stille spørsmål ut fra engasje- ment og uttrykke seg faglig gjennom bacheloroppgaven. LÆRERRETTET- STUDENTRETTET

2 Link til disse dokumentene finnes på: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/ rundskriv-f-04-12/id706946/?regj_oss=10

66 | første steg nr 1 | 2015