Første Steg nr. 1-2015

skriver at «Selvregulering er et stort tema inne moderne utviklingspsykologi» – ja visst. Jeg tror kanskje at for Størksen betyr selvregulering noe annet enn hva det gjør for en barnehagelærer, og denne begrepsbruken burde hun kanskje for- klart bedre.Når vi snakker omå stimulere selvregulering i barnehagen, ser vi ofte at spesialpedagogiske tiltak aldri er langt unna. Ulikebegrepsforståelser er enkjent utfordring i tverrfaglig samarbeid, og derfor savner jeg enmer barnehageprak- sisbasert tilnærming her. For meg blir barnets behov litt borte i dette kapitlet. Det samme gjelder dessverre også i enkelte andre kapitler. Forfatternes språk skaper unødig distanse til mandat og barn. OMSORGENBÆREBJELKE Den betydningsfulle omsorgen er tittel- en på Kristin Rydjord Tholins kapittel – hun er altså en av de 27 forfatterne. Hun kom i fjor ut med en egen bok med tittelen Omsorg i barnehagen (2013). Tholin sier innledningsvis: «Fra mitt ståsted utgjør omsorg for barn i barne- hagenenbærebjelke i barnehagelærerens arbeid». Nettopp. Framitt ståsted også. Et viktig ankepunkt framin sidemot denne boken er det jeg opplever som en nedtoning av omsorgen og omsorgs- begrepet. Barnehageloven og Ramme- planen er tydelige på den omsorgsfor- pliktelsen profesjonsutøveren innehar – så omsorgsbegrepet og omsorgens mange sider kunne med fordel ha fått en større plass også i denne boken. Et av spørsmålene somofte stilles for tiden er jo nettopp: Er omsorg havnet i skyggen av læring? Nei, bør være det opplagte svaret på dette. Vi vil aldri klare å skape «god læring» og «gode lærings- situasjoner» uten god omsorg og høy tilknytningskvalitet.

Jeg setter omsorgsbegrepet i barne- hagesammenheng så høyt at jeg mener redaktørene burde hatt ordet i boktittelen. OMREDAKTØRENE LivGlaser har imange år undervist som førsteamanuensis vedDronningMauds

Denne boken inneholder som nevnt mye viktig fagstoff. Min mening er at leserne, det være seg studentene, pro- fesjonsutøverne i barnehagene eller utdannerne ved institusjonene, bør skaffe seg kolleger eller fagmiljøer å diskutere med, det vil gi dem et bedre faglig utbytte.

Foto: ©Oksana Kuzmina

Minne, Høgskole for barnehagelærerut- danning (DMMH) i Trondheim, og hun er nå forlagsredaktør i Fagbokforlaget, som gir ut denne boken. Ingunn Størksen er psykolog og professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret vedUniversitetet i Stavanger (UiS). May Britt Drugli er professor i peda- gogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barne- vern (RKBU) vedNorges teknisk-natur- vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Alle tre har utgitt bøker før, og her er de altså redaktører for enmursteinmed med til sammen 27 kapittelforfattere.

Jeg synes ikke at det såkalt nye barne- synet kommer godt nok frami boken, jeg synes barnet rett som det er blir borte i atferd og læringsstimulering . Andre lesere vil kanskje ikke synes det samme. Alle lesere, og jeg håper utdannings- politisk orienterte politikere er blant disse, bør imidlertid legge seg følgende ord fra Drugli på hjertet: «Det er bare gode barnehager som er bra for barn, og barnehagekvalitet handler mest om hvordan voksne møter barn i daglige aktiviteter og samspill».

første steg nr 1 | 2015 | 71