Første Steg nr. 1-2015

stentene. Alle har deltatt på seminarer ledet av Melaas og har fått nyte godt av hans foredrag, veiledning og rådgivning. I det Første steg besøker Villamoen barnehage, er barne- hagen inne i en periode derMelaas er i barnehagen daglig som deltakende observatør. Han gjennomfører i denne planperio- den sju observasjoner, det vil si at han besøker sju barnehager, der han er to og en halv dag i hver. Hver observasjonsperiode følges opp med analysemøter der personalet vurderer egen praksis på bakgrunn av observasjonene. Alle barnehager får tilbud om veiledning ut fra den enkelte barnehages behov. LEKENOGBARNS PSYKISKEHELSE – Når prosjektet er gjennomført, er planen at den styrings- gruppen vi har opprettet og som innbefatter alle styrerne, skal vedlikeholde og videreføre det vi har oppnådd gjennom prosjektet, sier Haga Lindeland. – Vi har også opprettet nett- verksgrupper somomfatter alle barnehagene. Vi ser det også som viktig at pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er med i disse gruppene. – PPT her på Notodden ønsker å ha en forebyggende rolle for å kunne hjelpe barn som trenger det på et tidligst mulig tidspunkt, leggerWølner til. –PPTbesøker hver eneste barne- hage i kommunen hver måned, ut fra det syn at skal barn få støtte, må det skje i barnehagehverdagen sammen med de andre barna. Melaas minnes sin tid som barnehagelærerstudent ute i praksis: – Da møtte jeg mange vanskeligstilte barn som ikke kunne leke. Jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre noe med. Hittil har han skrevet tre bøker om leken i barnehagen. –Det er viktig å være klar over atmange barn i barnehagen ikke har så gode lekemuligheter som det vi liker å tro, sier Melaas. –Mange barn får ikke væremed i leken, ogmange får ikke være med på å utvikle den. Hensikten med prosjektet er å lære de voksne å kunne støtte barn som ikke får være med, eller som på andre måter blir marginalisert. De voksne må utvikle det pedagogiske blikket for hva som skjer, og de må utvikle et faglig formålstjenlig vokabular for oppgaven, slik at hele pesonalgruppen drar leken i samme retning. Det å kunne støtte barna i leken er en form for pedagogisk ledelse; det gjelder å kunne lede slik at det blir mer lek av det. De voksne skal heller ikke styre leken, men støtte den.Melaas viser til den sovjetiske pedagogen Lev Vygotskij (1896–1934) sommente at pedagogens oppgave hele tiden er å hjelpe barnet til å komme videre – her er ordet «hjelpe», ikke styre eller dirigere. Etablering av lekerutiner er noe han framhever somet gode: –En god lekerutine innebærer blant annet visse gjentakelser og gjenkjennelser, noe som støtter barns egen videreutvik- ling av leken. Barn elsker å komme tilbake i lek sammenmed vennene sine. Derfor er lekerutiner i praksis også vennskap! Rutinene bidrar til glede og spenning, men også til å dempe konflikter. I den gode lekerutinen engasjerer barna seg over lang tid og de er konsentrerte. Slik får barna erfaringmed både lekenhet, motivasjon og felles glede. Dessuten vet vi at dette

har relativt stor betydning for språk og senere leseferdigheter. Bruk avmatematiske begreper er også noe vi kanfinne i denne typen lek. Imidlertid understreker han at manipulering og plaging, eller at utrygge barn for eksempel narrer voksne til å tro at de har det gøy i leken, gjerne kan være en del av andre barns lekerutiner: –Med andre ord er det grunn til å vie disse feno- menene stor oppmerksomhet. Melaas ser lekerutiner somviktige for barns psykiske helse: –En slik flyt av fryd og glede er etMekka for trivsel og læring! Det er derfor han er så opptatt av det han kaller «demagiske miljøene», somhan stadig framhever i sine forelesninger og på sine barnehagebesøk. I demagiskemiljøene nedtones læring, med det resultat at det skapesmer læring! (Se reportasjen fra Gransherad barnehage på de neste sidene. Red.s anm.) LEKENERKJERNEOPPGAVEN Leken er barnehagens kjerneoppgave , menerMelaas: - Dersom vi tar et dypdykk i barnehageloven og i rammeplanen, kan det etter minmening ikke være tvil om dét. Derfor er leken selve profesjonen, det barnehagelærerne skal kunne best. Likevel er det slik at barns frie lek representerer en utfordring for personalmiljøene –Brenna-utvalgets innstilling (NOU2010:8) er et uttrykk for dette. – Få av de voksne i barnehagen deltar i lek, enda vi harmer ennnok dokumentasjon somforteller at den riktige formen for voksendeltakelse støtter barnas lek. Vi kan derfor spørre om kjerneoppgaven faktisk er truet? Er det slik at det de ansatte burde kunne best, er det de kan dårligst? Det kan være grunn til å mene at barnehagen er i ferd med å bli preget av et mer tradisjonelt læringstrykk, og det uten at regelverket innehol- der formuleringer som nedtoner leken, og uten at pedagog- tettheten er blitt lavere, sier han. EtterMelaas’ mening kanman ikke argumentere godt for et fagman kan dårlig, og da «kjøper»man heller andremetoder, somferdigsydde tester og kartlegginger. Han peker på at noen faktisk spør om barnehagen har noen reell kjerneoppgave lenger. Utøver barnehagelærerne en lekmannsoppgave? – I dette prosjektet her påNotodden er det nettopp fagkom- petansen, kjernekompetansen, vi går inn for å styre, fortsetter han. –Det var også for å styrke fagkompetansen jeg skrev boken Improvisasjonsblikk i barnehagen – Støtte til lekende samspill i 2012. Jeg ville tydeliggjøre forskjellen mellom «folk flest» og barnehagefolk; de sistnevnte har profesjonskompetanse! Problemet med den norske barnehagen er at det har sneket seg inn altfor mange av «folk flest»med et tradisjonelt syn på læring og uten stor nok evne til lek. VOKSNESKUNNSKAPSLØSHET Mange voksne, også førskole-/barnehagelærere, har altså etter Melaas’ mening behov for å fåmer kunnskap omhvordan barn kan støttes til å starte, verne og videreutvikle lek. Ikke minst har de behov for kunnskap omhvordan pedagogisk ledelse kan bidra til hvordan et helt personalteam kan dra den lekende 

første steg nr 1 | 2015 | 9