Utdanning nr 12-2014

Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE

I et amerikansk prosjekt ble deltakerne friskere som voksne fordi de gikk i barnehage som barn. Oppsiktsvekkende, mener flere forskere.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Tidlig innsats for folkehelsa

«Hvis funnene etter nærmere analyser viser seg å stemme, kan verdens nasjoner bli nødt til å se på utdanningssystemet med nye øyne.» Lederartikkel i e New York Times. – Fysioterapeut, sier Frederikke (6) og tar et fast grep ommamma Anne Gärtner. Det er det mamma jobber som på sykehuset, som ligger et steinkast unna Martina Hansens Hospitals personalbarnehage i Bærum kommune i Akershus. Gärtner har to barn, Emilie på ett og et halvt år og Frederikke på seks år, og begge går i samme barnehage. – Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, og begge mine barn begynte da de var ett år gamle, sier Gärtner. Blir barna friskere gjennom hele livet av å gå i barnehage? Det er spørsmålet mange barne- hageforskere stiller seg etter studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige topptidsskrif- tet Science. Den viste at voksne i 30-årene som hadde fått et omfattende barnehagetilbud i sine fem første leveår, hadde lavere blodtrykk, mindre overvekt og betydelig lavere risiko for hjertesyk- dom, diabetes og slag. Anne Gärtner sier hun er litt overrasket over resultatene. – Særlig at man kan se så tydelige forskjeller på helt spesifikke fysiske målinger, sier hun. En tidligere nobelprisvinner i økonomi og pro- fessor ved University of Chicago, James Heckman, er en av hovedforskerne bak studien. – Dette er håndfast. Det er virkelig. Det er ikke bare en programerklæring fra noen som sier «jeg er smart, og jeg tror dette er riktig», sa han om studien til e New York Times. Berømt barnehageeksperiment Studien baserer seg på et berømt eksperiment som

er godt kjent blant barnehageforskerne – Carolina Abecedarian Project – også kalt ABC-prosjektet. Tidlig på 1970-tallet ble 111 barn tatt ut til et ekspe- riment. Alle barna kom fra vanskelige kår i et belastet område i USA. I prosjektet gjorde forskerne noe som er uvan- lig i denne type forskning. Av de 111 barna ble 57 trukket ut til å være med i et omfattende barne- hageprogram fra de ble født til de var fem år. De resterende 54 barna var en kontrollgruppe som kun fikk tilgang til helse- og sosialtjenester. Dette kalles et randomisert kontrollert forsøk, og det blir regnet som gullstandarden innen medisinsk forsk- ningsmetode. Det gjør at man kan sammenligne utviklingen til barn som tilfeldigvis går i barne- hage med en gruppe sammenlignbare barn som tilfeldigvis ikke gjør det. Dermed kan man anta at forskjeller mellom gruppene har en sammenheng med omman deltok i barnehageprogrammet eller ikke. Barna var i barnehagen åtte timer om dagen, fem dager i uka. Programmet la blant annet vekt på språklæring og læring og sosialisering gjennom lek. Mye minnet altså om en norsk barnehage- hverdag. Barna ble undersøkt på en rekke områder da de var 12, 15, 21, 30 og midt i 30-årene. I den nye studien i Science har forskerne sammenlignet medisinske prøveresultater fra det som nå er 111 voksne midt i 30-årene. Ifølge forskerne hadde de ikke forventet å finne særlig forskjeller mel- lom gruppene på slike fysiske målinger. Der tok de grundig feil. Særlig for mennene var helseeffektene store. De hadde lavere blodtrykk og mindre problemer med overvekt. Ingen av mennene som hadde gått i barnehage, hadde metabolsk syndrom, som er en rekke forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer. Til sammenligning hadde hver ¢erde mann i kontrollgruppen metabolsk syn- drom. Det betyr at barnehagebarna hadde utviklet betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes. Også kvinnene hadde lignende helseef-

Abecedarian-prosjektet 111 barn fra fattige hjem i et belastet område i USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets barnehagetilbud i alderen 0–5 år. De resterende 54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester. Som voksne viste det seg at barnehagebarna hadde: • lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i trettiårene • fysiske målinger som viste betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes • 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de var rundt 30 år • 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsy- telser i 20-årene • fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college • gjennomført 1,2 år mer utdannelse • vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn Kilde: «Early Childhood Investments Substan- tially Boost Adult Health» (Science, 2014), evidencebasedprograms.org

14 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014