Utdanning nr 12-2014

Frederikke (6) og Emilie (1,5) på armen til mamma og fysioterapeut Anne Gärtner. – Jeg har alltid tenkt at barnehage er bra for barna, sier Gärtner.

fekter, men ikke like uttalte som hos de mannlige deltakerne. Fem år i barnehagen hadde rett og slett ført til betydelig bedre helse tretti år senere. Årsak og virkning «Korrelasjon er ikke kausalitet» er et kjent for- skeruttrykk. Det å finne en sammenheng, som mellom barnehage og bedre helse, betyr ikke at barnehagen er årsaken til helsegevinsten. En rekke andre faktorer kan påvirke resultatene. Men det begynner å bli mye forskning som peker i samme retning. «Det er sterk dokumentasjon for at fulltids bar- nehage fører til bedre akademiske prestasjoner, noe som igjen forutsier bedre helse på lang sikt», konkluderer forskerne i en fersk kunnskapssam- menfatning fra USA. De vurderte forskningen på femåringer i fulltidsbarnehage. Robert A. Hahn, forsker ved Centers for Disease Control and Pre- vention i USA, ledet prosjektet, og han er imponert over den nye studien i Science.

– Den var svært godt utarbeidet og utført. Dess- verre var det få deltakere i studien. Men andre studier av tidlige barnehageprogrammer, slik som Perry Preschool Program, har tilsvarende konklu- sjoner, skriver Hahn i en e-post til Utdanning. Perry Preschool Program er en annen kjent bar- nehagestudie. 123 tre- og fireåringer ble i 1962 delt inn i én gruppe som fikk et barnehagelignende tilbud, og én gruppe som ikke fikk. Da Peter A. Muennig, lege og førsteamanuensis ved Columbia University i New York, fulgte opp disse personene som førtiåringer, la han merke til noe interessant. De som hadde gått i barnehage, hadde mer helse- fremmende atferd som førtiåringer og dermed lavere risiko for dårlig helse. Muennig skriver i en e-post til Utdanning at de i løpet av få år regner med å se at de som gikk i barnehage, får færre helseproblemer. Når man snakker om barnehage i USA, er det tilbudet som gis til femåringer ett eller to år før skolestart. Barnehagetiltak for barn under fem år kaller amerikanerne for «pre-kindergarten»

(før-barnehage) eller «early education» (tidlige utdanningsprogrammer). - Jeg mener forskere er 90 prosent sikre på at tidlige utdanningsprogrammer gir helsegevinster, skriver Muennig og peker på redusert risiko for hjertesykdom og slag, og at man utsettes for færre ulykker. En kjent studie fra 2001 viste til og med at barn i Chicago som fikk et høykvalitets barne- hagetilbud fra de var tre år gamle, endte opp med mindre kriminell atferd som ungdommer. Men disse studiene er alle fra USA, og de har studert barn fra vanskelige kår. Så har det noen relevans for norske barnehager? En spesiell gruppe barn Barnehageforskere i Norge har fått med seg snak- kisen fra Science. – Ja, den studien har jeg satt meg godt inn i, sier Henrik Daae Zachrisson. Han er forsker ved Atferdssenteret og har blant annet jobbet med å sammenfatte barnehageforskning. – Hva mener du om den? >

15 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014