Utdanning nr 12-2014

Hovedsaken BARNEHAGE OG HELSE

Mikael (4) svinger seg i lekeapparatet i barnehagen. – Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage, sier Arne Holte, assis- terende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Emilie, Minda og Sofie lærer seg bokstaven B. Til høsten er det skolestart for de eldste barnehagebarna.

– Det er en fantastisk god studie. Det er en grunn til at den står i Science, sier han. Men det ligger et «men» i luften. – Betenkeligheten går ut på om vi kan bruke funnene fra den studien til å si at norske barn får bedre helse av å gå i norske barnehager, sier han. Det er fordi Science-studien har sett på en spe- siell gruppe barn. – Dette er barn fra svært fattige familier i sosi- alt utsatte områder i USA. De er afroamerikanere, noe som ikke er uvesentlig i amerikansk sammen- heng, og mange av dem vokste opp med enslige mødre. Så spørsmålet blir om det finnes særlig mange norske barn som blir utsatt for de samme risikofaktorene i oppveksten, sier Zachrisson. Det kan også være andre ting enn selve bar- nehageprogrammet som er med på å drive fram helseeffektene på lang sikt. – Vi kan ikke ut fra denne studien si at nor- ske barn får mindre hjerte- og karsykdommer av å gå i barnehagen. Men for barn som vokser opp i ekstremt utsatte miljøer, er det rimelig å anta at barnehage kan gi slike positive helseeffekter, sier Zachrisson. – Er det en fare for å overselge de positive effektene av barnehage gjennom å vektlegge en slik studie i for stor grad? – Absolutt, sier Zachrisson. – Vi kan ikke vente 30 år «Ikke hør på psykologene som sier at det er skadelig å begynne tidlig i barnehagen», innle- det Arne Holte en kronikk i Aftenposten. Han er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi. I flere medieoppslag har han vist til Science-studien som eksempel på at barnehage er bra. Men han er enig i at funnene ikke kan sies å være gjeldende for barn flest i nor- ske barnehager. – Men den viser hva som er mulig å oppnå med gode barnehager for utsatte barn, sier Holte. Han kaller funnene i studien for oppsiktsvek- kende. – Selv om de har studert en liten gruppe barn, er det gjort svært avanserte statistiske beregninger

som sannsynliggjør at funnene er riktige. Det er et unikt prosjekt med oppfølgingstid på tretti år. Vi trenger selvsagt flere studier for å være helt sikre, men når man har en studie av en slik kvalitet, må vi i alle fall se på hva de har funnet. Vi kan ikke vente i tretti år på at en ny slik studie skal dukke opp før vi tar beslutninger i barnehagepolitikken, sier Holte. Han understreker at rammebetingelsene er helt annerledes i USA enn i Norge. – Vi kan ikke være sikre på at en lignende studie av norske barn ville gitt samme resultater. – Er det en fare for å overselge resultatene fra slike enkeltstudier? – Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage. Vi har omfattende studier fra Norge, og også fra Storbri- tannia og Sverige som er langt mer sammenlign- bare samfunn enn USA. Jeg vil heller si at vi har vært altfor skeptiske på bakgrunn av tidlige studier fra USA som viste at noen barnehagebarn utviklet mer atferdsproblemer. I tilsvarende studier i Norge ser man nemlig ikke slike effekter, sier Holte. Her får han støtte fra Zachrisson, som sier at forskerne i Norge i svært liten grad har funnet noen negative konsekvenser av å gå i barnehage. – I USA har de funnet negative effekter, for eksempel når det gjelder atferdsproblemer. Men det er ofte i de tilfellene hvor barnet begynner svært tidlig i barnehage, ned mot et par måneder gamle, eller at de går i ekstremt store barnegrup- per og ofte med lavt utdannet personale. Det ser altså ut til at de negative konsekvensene stort sett er en følge av dårlig kvalitet på tilbudet, sier Zachrisson. Med kvalitet mener forskerne utdannet perso- nale med god relasjonskompetanse, kvalitet på det pedagogiske innholdet, reguleringer som sik- rer høy voksentetthet og trygge og stimulerende fysiske rammer. Zachrisson sier at det ennå ikke finnes studier fra norske barnehager der man har sett på langtidseffekter for helsen. Men man vet en del om andre positive effekter av barnehage. Fors- kning fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo viser blant annet at de som har gått i barne-

FOTO FOLKEHELSEINSTITUTTET FOTO ATFERDSSENTERET

Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Henrik Daae Zachrisson, forsker ved Atferdssenteret.

16 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014