Utdanning nr 12-2014

Reportasje

Hver onsdag satte han seg ned foran skrive- maskinen for å skrive en lørdagsstubb til Arbei- derbladet. Mange av dem er trykket om igjen i Dagsavisen i år. Samtlige stubber er nå blitt gitt ut på nytt, samlet og redigert av dikteren Jan Erik Vold. - Jeg har merket en økt interesse for faren min dette året, for diktene og lørdagsstubbene hans, for visene og alt det andre han holdt på med. Selv har jeg fullt program hele høsten, sier Elin Prøysen. Hun blir ofte invitert til barnehager og skoler der hun spiller og synger Alf Prøysens viser og forteller om faren, gjerne sammen med ektemannen Egil Johansson. Også han spiller og synger. Akkurat nå er hun i innspurten med å samle alle Alf Prøysens dikt og viser til et firebindsverk som kommer ut i november 2014. Kunsternerdrømmen Alf Prøysen startet sin yrkeskarriere som griskokk og sveiser på forskjellige garder i Ringsaker. Men drømmen var å bli kunstmaler. To ganger søkte han Ringsaker kommune om 150 kroner i stipend for å komme inn på kunst- og håndverksskolen, men fikk avslag. I 1938, da Alf Prøysen var 24 år, ble diktet «Røde geranier» og novellen «Skolissene» antatt i bladet Kooperatøren. 25 år gammel reiste han fra bygda. Da han kom til Vøien gård i Asker, som lå like ved småbrukerlærerskolen på Sem, fikk han kontakt med revymiljøet der. Her ble han forfatter, skue- spiller og scenograf for flere oppsetninger. Elin Prøysen forteller at søskenparet Borghild og Nils Johan Rud betydde mye for faren. - Illustratøren Borghild Rud og Alf Prøysen hadde et nært og godt samarbeid i mange år, og var også personlige venner. Nils Johan Rud var redak- tør for Magasinet for alle, der mange av novellene og visene til pappa ble trykt, forteller hun. Platelansering i radio hjalp godt på platesalget for Prøysen. Den største norske single-suksessen noensinne er «Tango for to». Forsker på Prøysen Ved Høgskolen i Hedmark forskes det nå på Alf Prøysen. Forskningsprogrammet ledes av pro- fessor Ole Karlsen, som også deltok på Prøysen- seminaret på Nansenskolen. - Det har vært veldig lite forskning på Prøysen til tross for hans store produksjon og innflytelse på en hel generasjon, sier Karlsen. «Prøysen er vår Bellman, men er blitt behandlet spinkelt. Han har ikke blitt hensyntatt i de viktig- ste lærebøkene om norsk lyrikk, og er totalt over- sett av det blinde universitet, eller Blindern. Derfor er det flott at dere ved Høgskolen i Hedmark løfter Prøysen inn i den akademiske sfæren og gir ham den plassen han fortjener som en av de store nor- ske diktere og kunstnere gjennom tidene», sa Jan Erik Vold under markeringen av starten på fors- kningsprosjektet i 2011. Høyskolelektor i norsk ved Høgskolen i Hed- mark, Gunhild Kværness, har forsket på Prøysens bruk av hedmarksdialekt. - Prøysen snakket riksmål, også hjemme,

Prøysenåret

Da hadde Prøysen uttrykt sin fortvilelse over at han ikke kunne vise åpent sin kjærlighet til menn. - Jeg var overrasket over de harde reaksjonene som kom i 2004, så mange år etter, sier Røsbak. - Det var de samme personene som fordømte meg som hadde sittet i flere tiår og sladret om Prøysens legning over rødvinglassene. Sønnen Ketil Prøysen sa til NRK i 2008: – Debatten gjorde meg opprørt til å begynne med. Jeg synes det var en del ufint. Men ser man litt stort på det, er det kanskje ikke så mye å hisse seg opp over. Selv synes han det er vanskelig å ha noen for- mening om faren var bifil eller ikke. Den 23. juli er det 100 år siden visesangeren og forfatteren Alf Prøysen ble født. Han var aktiv fra 1945 til han døde 23. november 1970. På fødsels- dagen 23. juli åpner det nye Prøysenhuset i skogen ovenfor Prøysenstua. Den 23. november blir det festforestilling i Det Norske Teatret som sendes direkte på NRK. Prøysen tok i bruk flere medier; bøker, aviser, scene, plateinnspillinger, radio og tv. De fleste fortellingene og sangene foregår i et miljø somminner om bygda han vokste opp i på Rudshøgda i Ringsaker.

forteller datteren Elin. Hedmarksdialekten var forfatterspråket hans. – Pappa kalte hedmarks- dialekten «språket han tjente penger på», sa hun. Bjørn Ivar Fyksen fra Hadeland er i ferd med å avslutte sin doktorgradsavhandling om Prøysen. På Nansenskolen snakket han om klasseperspek- tivet i Prøysens diktning. - Alf Prøysen skildrer husmannskårene på Ringsaker, men selv passet han aldri inn som gårdsarbeider og husmann. Derfor dro han ut, sier Fyksen. Og selv om Alf Prøysen aldri var noen revolu- sjonær barrikadestormer – han skildret hverdags- livet – kan han definitivt karakteriseres som en arbeiderdikter, mener Fyksen. Bråk om Prøysens legning En som kjenner Prøysens liv og diktning kan- skje bedre enn noen, er forfatter og biograf Ove Røsbak. Han ga i 1992 ut biografien «Alf Prøysen. Præsvægen og sjustjerna.» I 2004 skrev Røsbak en artikkel i Dagbladet, der han forteller at Prøysen var like glad i menn som i kvinner. Men Prøysen fortalte aldri offentlig om at han hadde en bifil legning. Artikkelen førte til at Røsbak fikk både Prøysens familie og en rekke kjente personer på nakken. De raste mot Røsbaks avsløring i media. Han ble blant annet kalt løgner. Selv mener Røsbak at opplysningen er viktig for å forstå Prøysen som person og kunstner. I en artikkel i bladet «Samtiden» med tittelen «Han som var slem mot Prøysen» skriver Røsbak om bakgrunnen for artikkelen i Dagbladet. Røsbak ble ikke invitert til Nansenskolen. Men søndag 1. juni 2014 bergtar han en fullsatt kirke i Maridalen i Oslo med sitt foredrag om Prøysen. Han forteller også om hvor sårt og vanskelig det var for Prøysen og alle andre sommåtte holde sin legning skjult på 1960-tallet. For homofili ble ikke avkriminalisert før i 1972, og Prøysen døde i 1970. Første gang Røsbak fikk høre om Prøysens legning, var i kunstnermiljøet i Oslo tidlig på 1980-tallet. Under Prøysendebatten i 2004 ryk- ket vår fremste homoforkjemper Karen-Christine Friele ut og fortalte i Dagbladet om en samtale hun hadde hatt med Prøysen i september 1967. Alf Prøysens viser lever videre. Datteren Elin og ektemannen Egil Johansson gjester ofte barnehager og skoler og framfører dem. Her er de på Prøysenseminar på Nansenskolen.

Forfatter Ove Røsbak fikk hard kritikk da han skrev om Prøysens legning.

30 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014