Utdanning nr 12-2014

Problemet var bare at han på denne tiden slukte tegneserier mer enn noen annen elev på skolen. – Jeg var også den eneste eleven på skolen som hadde lest ut hele skolebiblioteket. – Alt sammen? – Ja, jeg hadde lest det ut. Så jeg spurte læreren hvorfor han fortalte meg noe som åpenbart ikke var sant, sier Gaiman. Han sier det er omtrent 180 ord på en tegne- serieside. – Hvorfor skal en voksen si «ikke les de 180 ordene»? Hva er galt med det? spør han oppgitt. Men stort sett elsket han lærerne sine. – Jeg hadde gode lærere. Nå er jeg selv profes- sor ved Bard College i New York. Det har fått meg til å innse at å være lærer ikke bare er å møte opp foran klassen og forelese, det er bare toppen av isˆellet. Alle forberedelsene, karakterer som skal gis … aaaah, utbryter Gaiman på en måte som nok gir gjenklang hos de mange norske lærerne som

føler at de ikke gis nok tid til for- og etterarbeid. – De viktigste lærerne var dem som oppmuntret meg til å være meg. De som var komfortable med å ha en liten, rar gutt i klassen som bare ville lese hele tiden, sier han. Den lille, rare gutten endte opp på verdens lit- terære storscene, men også som en forfatter med samfunnsengasjement. – 100.000 mareritt Han kommer rett fra et besøk i en flyktningleir i Jordan i regi av FN, noe han også har skrevet om som spaltist i den britiske avisen ’e Guardian. Leiren huset 100.000 flyktninger. – Og alle har en skrekkhistorie å fortelle. Hun- dre tusen mennesker. Hundre tusen mareritt, sier Gaiman og blir stille et lite øyeblikk. Han sier besøket har endret hvordan han tenker om politikk og mennesker. – Dette koker ned til at noen mennesker bare

vil ha et trygt sted å oppdra barna sine, og så er det andre mennesker som skyter på dem. Det er alt det er. For meg ble ting krystallklart mens jeg var der. Jeg er på lag med dem som ønsker et trygt sted å oppdra barna sine, sier Gaiman. Og kanskje er litteraturen viktig for å bringe verden i riktig retning. – Det er det beste verktøyet vi har for å dyrke frem empati. Og empati er det viktigste vi har. Egenskapen til å sette seg selv i andres situasjon. Verden er ikke bare meg selv og omgivelsene. Alle er en meg. Og litteraturen gir deg den bevisstheten mer enn noe annet.

«Empati er det viktigste vi har.»

37 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014