Utdanning nr 12-2014

Aktuell bok ANMELDT AV GeirMartinussen,Fakultetfor lærerutdanning,Høgskolen iOsloogAkershus

Tilbudet til de faglig flinke

Boka «Matematikktalenter i skolen – hva med dem?» inneholder blant annet råd om hvordan evnerike elever kan få tilrettelagt undervisning.

I kapitel 2 viser Kjell Skogen både ved generell tilnærming og med konkrete eksempler at situasjonen for spesielt evnerike barn er lite tilfredsstillende. Han viser til flere studier som bekrefter dette. Hans konklusjon er at kunnskap og kompetanse når det gjelder oppfølging av denne elevgruppa, er svært mangelfull. Inger Wistedt har skrevet kapitel 3, på svensk. Det kunne med fordel vært over- satt til norsk. Jeg har tidligere (Utdan- ning nr. 14/2013) anmeldt boka «Barns matematiske evner – og hvordan de kan utvikles», som Wistedt har skrevet sammen med Eva Petterson. Mye av det hun tar opp, har bakgrunn i denne boka. Men hun går lenger og avliver blant annet mange myter om barn med spesielle matematiske evner. For eksempel: Disse elevene er ikke en homogen gruppe. De klarer seg – generelt sett – ikke uten hjelp og oppfølging. Hun har nok dessverre rett i at samfunnet er lite villig til å støtte disse elevene, men tror at de vil klare seg selv. Wistedt har interessante beskrivelser av enkeltelever, og hvordan de i tidlig skole- alder løser relativt kompliserte oppgaver på meget kreative måter. Les for eksem- pel om hvordan åtte år gamle Sonja, på to forskjellige måter, løste oppgaven om kyllingene og kaninene som til sammen hadde 35 hoder og 94 bein. I kapitel 4 legger Einar Jahr stor vekt hva som kreves av lærere som skal undervise i matematikk – og da spesielt for å følge opp de matematikkfaglig sterke elevene. Læreren må kunne faget inngående og dessuten være en dyktig formidler og veileder. Jahr viser eksempler på forskjel- lige løsningsmetoder og understreker at læreren må ha kompetanse til å gå inn i elevenes tenkning. Ikke alle lærere evner dette, men har sin egen innlærte måte å løse oppgaver på – som enkelte dessverre forutsetter at elevene skal gjøre på nøy-

aktig samme måte. Jahr siterer George Pólya: «En lærer som aldri har hatt en lys idé, vil heller gi reprimande enn opp- muntring til en elev som får en lys idé.» Jahr gjennomgår deler av kompetanse- målene i Kunnskapsløftet etter 2., 4., 7. og 10. trinn med mange gode eksempler på oppgavetyper og løsningsmåter. Han avslutter med å framheve behovet for utvikling av fleksible strategier for opp- gaveløsning. Spesielt vil nok Jahrs bidrag i boka være meget interessant lesing for lærere, lærerstudenter – og foresatte. I det siste kapitlet drøfter Kjell Skogen hvordan skoleledere og lærere i fellesskap kan bidra til en bedre matematikkopp- læring. Han fokuserer sterkt på behovet for etter- og videreutdanning for lærere. Her utfordrer han også skoleeierne, som sammen med skolelederne må tilrette- legge bedre. I tillegg til de nevnte målgruppene bør denne boka også være interessant for skoleinteresserte politikere. samfunnet er lite villig til å støtte disse elevene, men tror at de vil klare seg selv.» «Hun har nok dessverre rett i at

Hovedbudskapet i boka er at elever med spesielle evner for matematikk behand- les dårlig i norsk (og svensk) skole. Alle elever har lovfestet rett til undervisning basert på den enkeltes utgangspunkt. Forfatternes påstand er at de evnerike elevene overses. Disse elevene represen- terer en heterogen gruppe, der de fleste trenger ekstra hjelp og støtte. Det vises til eksempler der mulige «matematikkge- nier» ender opp i det sosiale hjelpeap- paratet – ikke usannsynlig på grunn av skolens manglende tilrettelegging. I boka presenteres alternative under- visningsmetoder, problemløsningsopp- gaver og andre oppgavetyper. Eksempler på fordypningsstoff er med. La det med en gang være sagt at selv om bokas tit- tel henspiller på matematikktalentene, så favner den langt videre. Argumenter, opplegg og oppgaver gjelder alle typer elever – og har interesse for alle skolens aktører. I det første kapitlet redegjør Liv Sissel Grønmo for de siste tiårenes utvikling i norsk skole, basert blant annet på Timss og PISA. Grønmos tilnærminger er inter- essante, og de klargjør i stor grad hva som mangler for å gi både de evnerike og andre elever den oppfølgingen de har krav på. Grunnlaget for matematikkfor- ståelse er tall og algebra. Det siste temaet blir noe nær stemoderlig behandlet i norsk (og svensk) skole. Grønmo viser at Norge ligger nesten 40 prosent lavere i timetall enn internasjonalt gjennomsnitt når det gjelder algebraundervisning. Da bør det slett ikke overraske at det er spe- sielt her norske elever skårer svakt.

Matematikktalenter i skolen – hvamed dem? Av Liv Sissel Grønmo, Einar Jahr, Kjell Skogen, Inger Wistedt.

Cappelen Damm Akademisk 2014. 160 sider.

41 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014