Utdanning nr 09-2014

–Høyere lønn erden viktigsteenkeltfaktoren foråfåfleremenntil å arbeide ibarnehagene, sierJørnEndresen.Her medSivertSteensen, TheodorJordalogTrygve Lindal.

–Prioriterer kvinner i hovedoppgjør Lønnsforskjellenemellomkvinnerogmennøker, meldtemedieneførårets lønnsoppgjør. –Talleneertattutavsammenhengogblåstoppav media,menerforskerÅdneCappelen.

meddenneutviklinga,oghar fortsattbarnehage- lærestillinger der deansattehar dispensasjon fra utdanningskravet, sierhun. –Vi får søkere franabokommunene, ogvi får søkere fraØstlandet, konstatererAnjaOsaland, oghunmeiner lønnssystemet er enviktiggrunn til det. I tilleggrekruttererkommunenaktivt førskole- lærere fraDanmark. Ifjorkomom lag 15 stykker, og i år regnerkommunenmedåansette rundt 10. Utdanninghar tilbudtKSåkommenterepåstan- der satt fram idenne reportasjen.Organisasjonen hargjennom sinpressekontakt takkanei.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Ja, dette går i toårige sykluser medhoved-ogmellomoppgjør.Det kangjøreatutviklingenblir litthak- kete. Utviklingen fra 2012 til 2013 kanderfor ikke sees på som enny trend somviser at inntektsforskjel- lenemellommennogkvinnerøker. Inntektsforskjellenermindre i 2013 sammenlignetmedalleårene2011, 2010, 2009og2008, sierCappelen. Når det kommer til barnehagelæ- rerne,eruansett ikke lønnsstatistik- ken lystig lesing. –Hvis vi ser på lønnsnivået for arbeidstakeremedhøyskoleutdan- ning, kommer barnehagelærerne relativtdårligut, sierCappelen. – Utdanningsforbundet sier denne gruppenhar tapt påatman iKS-områ- det hargitt kronetillegg til de lavest lønte gruppene,menat barnehagelærerne tje- ner akkurat over grensen for å få disse tilleggene. Stemmerdet? –Hvisbarnehagelærerneerpået lønnsnivå som ligger rett over gren- sen for ekstrakronetillegg, nyter de ikke godt av disse tilleggene, sier Cappelen, men han vil ikke uttale seg om hvordan partene innretter kravene sine. –Barnehagelærerne kommerdårligut

Sakene i mediene baserte seg på rapporten fra Teknisk beregnings- utvalg (TBU) somanalyserer lønns- utviklingen. –Tendensen de siste årene er at kvinnene tar igjen littav forspranget mennenehar.Utviklingen fra2012 til 2013 var en liten tilbakegang,men det ødelegger ikke den generelle trenden, sier forskerÅdneCappelen i Statistisk sentralbyrå, som stårbak rapporten. I2013vargjennomsnittslønnen til enheltidsansattkvinne87,9prosent av snittlønnen til en heltidsansatt mann. Tallet for 2012var 88,3pro- sent. Altsåøkte lønnsgapetmellom kvinner ogmennmed0,4prosent- poeng fra2012 til 2013.Men i 2011, og i flere år før dette, har forskjel- lenmellommennogkvinner vært større enn i 2013. Det vil si at den langsiktige trendener at lønnsgapet reduseres. – I deårenedet erhovedoppgjør blirkvinneneofteprioritert, ogdet fører til mer utjevning. I mellom- oppgjørene, som i 2013, er gjerne tendensen at det kan bli litt større skjevheter, sierCappelen. –Dermedblirdet galt å sepådette fra ettår til etannet?

arbeidsgiversiden,menhanunderstreker at han har stor forståelse fordem sommener lønnsbe- tingelsenebørværebedre i barnehagesektoren. –Lønnhenger likevel sammenmedrammebe- tingelsene til barnehagene. For åkunnegi høyere lønn,må rammebetingelseneogsåbli bedre, sier Ullmann. Kanvashar etmål omatminimum femti pro- sent avpersonalet i deresbarnehager skal være barnehagelærere,ogdeharogsåklartårekruttere langtfleremennenn landsgjennomsnittet. –Vi bruker først og fremst et faglig sterktmiljø som rekrutteringsvirkemiddel, sierUllmann. Demerkeratkonkurransenomhodeneerhard, derøkt lønnbrukessometvirkemiddelavenkelte kommuner forå fåflerebarnehagelærere. –Det er selvsagtmedpåådrive frem lønnsom virkemiddel, og vi skal ha konkurransedyktige betingelser.Vi kan likevel ikkealltidvære lønns- leder. Vimåhadet samme lønnssystemet for de ansatte i allevårebarnehager, sierUllmann.

17 | UTDANNING nr.9/9.mai2014