Utdanning nr 09-2014

Kronikk

Læringstrykk iPISAogTimss:

Toanalysertilettertanke

Fåtvilerpåat læringstrykkerviktigfor læring, iallefall fornoen.Men hvaer læringstrykk,oghvordanutøvesdet?Tenkervipådetsammenår visnakkerom læringstrykk?

OddValdermo lærerutdanner

ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

ILLUSTRASJON LarsAurtande | lars@aurtande.no

Gunnar Grepperud professor

Denne tekstenhandler mest om toundersøkel- ser om læringstrykk.Deerviktige initiativ, både for å avklare begrepets innhold, og for å få svar på hva læringstrykk betyr for undervisning og læring. Først utevarAreTurmomed«Lærings- trykk i grunnopplæringen–et uutnyttet poten- sial?» (Turmo2011 1 ).Derpresentererhanenstudie i videregående trinn 1 (vg1) somble gjentatt for norskeelever iPISA-testen2009. Denandreer gjort avTimss: «Læringstrykkog prestasjoner imatematikkognaturfag» (kapittel 2 i Timss2013 2 ). Undersøkelsene ser også på begrepets histo- rikk og plass i forskning. De to studiene bruker ulikedefinisjoner av læringstrykk. PISAogTimss er internasjonale, komparative studier om elev- resultater i realfag i skolen. I denne tekstenomtalervi kort de toundersø- kelsene,vurdererresultater,ogavsluttermednoen tankerogutfordringer foråkommevidere. Hvahandler læringstrykkom? Læringstrykk er studert ved å liste opppåstan- deromellerbeskrivelseravbegrepet.Elevereller andre tar så stilling til påstandene ut fra en gitt skala. Læringstrykket i naturfag i Turmo/PISA, heretterkaltP-trykk, er listet oppunder. Eleveneskal si segenigeelleruenige idefempåstandene. 1.Naturfaglæreren«pusher»megtil åarbeide endaharderemedfaget. 2.Naturfaglærerenfortellereleveneatdekan presterebedre. 3.Når jegharkommetframtiletsvarpåenopp- gave, girnaturfaglærerenmegendamerutfor- drendetingåtenkepå. 4.Naturfaglærerenstillerhøyekravtilosselever. 5.Naturfaglærerenoppfordrerelevenetil å arbeidemye.

Timss’ læringstrykk, T-trykket, kartleggesved åbruke skoleledelsensvurdering i Timss 2007og 2011avde sjupunkteneunder. Hvordanvildukarakteriserehvertavdefølgende forholdeneveddinskole? 1)Lærernesforståelseavmålene i læreplanen 2) Ihvilkengrad lærerne lykkesmedå iverksette læreplanen 3)Lærernesforventningertilelevenes prestasjoner 4)Foreldrenesstøttetilelevenesskolearbeid 5)Foreldrenesengasjement i skoleaktiviteter 6)Elevenesønskeomågjøredetbrapåskolen 7)Elevenes respektforskolenseiendom SkolelederneskullekrysseavpåenLikert-skala somhadde følgendesvaralternativer: Veldighøy/ høy/middels/lav/veldig lav. P-trykket vil troligoppleves somet lærertrykk avbådeelever og lærer,mensT-trykket harulike former for støtteog forventninger til elevene, et merkollektivt trykk. Timss sammenligner endringer i T-trykketmed endringer i læringsresultater i norsk og svensk skole fra2007 til 2011. Vi tar først de fagligeend- ringene fremstilt i Timss-rapporten for 2011. For norsk 8. trinn var forbedringen i matematikk påvel 1prosent, altsåenmulig, svak forbedring. Den relative fremgangen iNorgeer omtrent den samme for alle emneområder på 8. trinn, men fortsatthengernorskeeleveretter ialgebraoggeo- metri (Timss2011:27).Norske4.-klassingerhadde enrelativ fremgang imatematikkpå3–4prosent, altsåenbetydelig forbedring. På8. trinn i Sverigevar tilbakegangen imate- Endringer i elevenes faglige skår fra2007 til 2011

FOTO YNGVARNATLAND

Liv-OddrunVoll høgskolelektor

FOTO PETTERBRODAL

«G.»

>

46 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014